Variert havnemøte

Fakta


Årets havnemøte, Oslo Havns årlige kundemøte samlet 130 kunder og samarbeidspartnere

Variert havnemøte

130 av havnas kunder og samarbeidspartnere fikk servert et variert program på årets havnemøte 26. april.

Oslo Havn har vist at vi kan å endre oss, og vi må fortsette å vise at vi er en del av byen som vi skal levere tilbake til, var budskapet til havnestyrets leder Bernt Stilluf Karlsen på årets havnemøte.

Nytt havnestyre er enda ikke på plass, men Karlsen gav tilhørerne svar på hva en kan vente frem til 2015 hvis en velger å fortsette med samme ledelse.  

Havna er en del av byen som vi må levere resultater tilbake til. Karlsen mener havna må bli enda mer effektiv og sette seg konkrete mål på alt fra containerløft til gjennomstrømning, til bruk av arealer.

Oslo Havn skal bidra til å gjøre strandsonen mer tilgjengelig med buffersoner og havnepromenade. Havnepromenaden heter nettopp havnepromenaden, og den må havna sette sitt preg på, fremholdt Karlsen.

Mer gods på sjøen
Markedsføringskampanjen "Velg sjøveien" som skal få flere til å velge å frakte varer på sjøen var også tema på årets havnemøte. 16 konferanser langs hele norskekysten vil samle folk og aktører som ikke bruker sjøveien i dag. De skal få vite at de kan spare penger, få god service og gjøre godt for miljøet ved å velge sjøveien, fortalte informasjonssjef Anne Kristin Hjukse fra Oslo Havn. Hun ba forsamlingen spre budskapet om sjøtransportens fordeler.

Losavgiftene går ned
Kystverkets Harald Borgø fortalte om den positive nedgangen i de statlige losutgiftene de siste år, og at stadig flere skip nå seiler med farledsbevis.

Vil ta vare på havnehistorien
Oslo Havn har laget en maritim kulturminneplan for bedre å ta vare på havnehistorien i områder som går fra å være havn til å bli by. Fjordbyen vokser fram og er på mange måter positiv for byen, men den fører også med seg at noe av havnehistorien går tapt. Kulturminneplanen har kartlagt havnas arealer, miljøer, bygninger, objekter og anlegg og ser på deres verneverdi i forhold til tidligere og eksisterende bruk.

- Vi har laget denne planen for å bli mer bevisst de verdiene vi forvalter, og for å få kunnskap som vi kan ta med oss når vi bestemmer hvordan fremtidige havnearealer skal brukes. Vi vil verne havnehistorien gjennom bruk og vedlikehold, fortalte Bente Lie som har vært prosjektleder for kulturminneplanen.

Containerterminaldrift i en storby
Å drive en containerterminal i en storby med naboer tett på byr på sine miljøutfordringer, fortalte Knud Vang Nielsen fra Oslo Container Terminal på Ormsund som står for 80 % av containertrafikken i Oslo.

- Vi tar støyproblemene på alvor og har sammen med Oslo havn gjennomført mange tiltak. Alt fra støysvakt utstyr, støykurs for ansatte til støyisolering av hus. Nå må vi rette fokus mot å lage en miljøriktig og støysvak terminal på Sjursøya der containerne i fremtiden skal samles, fortalte Vang Nielsen.

Banebrytende landstrøm i Oslo
Landstrømanlegget i Oslo trekker folk fra hele verden, dette har satt en standard og satt Oslo på kartet, fortalte Helge Otto Mathiesen fra Color Line.

Det er ikke tilfeldig at vi satset på landstrøm i Oslo. Her er vi midt i byen. Vi må dempe ulempene med å frakte folk og varer helt inn i byen, fortalte Mathiesen. Landstrømprosjektet der Color Lines skip får strøm til kai sparer årlig utslipp tilsvarende 1700 biler, og er et vellykket spleiseprosjekt mellom Color Line, Bellona og Oslo Havn.

Tjuvholmen - i rute
Utbyggingen av den nye bydelen på Tjuvholmen vil være ferdig etter planen i 2014. I år åpnes skulpturparken og Astrup Fearnley museet som er del av gaven til byen som var lagt inn i utbyggingsavtalen.

Utbyggingen av Tjuvholmen har blitt til i et vellykket samarbeid mellom det offentlige og det private, fortalte Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Tjuvholmen KS som oppfordret alle til å ta seg en tur. Det er hvordan folk tar Tjuvholmen i bruk som bestemmer hvor vellykket bydelen blir.