Verdens dyreste lunsj

Fakta

Sjøtransporten forhindres av utdaterte avtaler, skriver en rekke andre aktører innen sjøtransporten i et debattinnlegg i
Aftenposten i dag.

Verdens dyreste lunsj

Laste- og lossearbeiderne i Oslo har verdens dyreste lunsj, skriver havnedirektør Anne Sigrid Hamran og en rekke andre aktører innen sjøtransporten i et debattinnlegg i Aftenposten i dag.

Sjøtransporten hindres av utdaterte avtaler

Både EU og Norge har et mål om at mer gods skal fraktes sjøveien. Noen få hundre laste- og lossearbeidere hindrer dette.

Av
Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havn
David Ottesen, havnedirektør i Risavika Havn
Kurt Ommundsen, administrerende direktør Risavika Terminal
Christian Amundrød, Country Manager Unifeeder
Marit Vårdal, Country Sales Manager Maersk Line
Toralf Ekrheim, administrerende direktør Nor Lines
Arne Jakobsen, administrerende direktør NCL
Chris Halligan, managing director Sjursøya Container Terminal
Knud Vagn Nielsen, daglig leder Oslo Container Terminal
Fraktefartøyenes forening
Norsk Havneforening
KS Bedrift Havn
NHO Logistikk og Transport

Hvis vi sender en container med skip i stedet for med lastebil, sparer vi miljøet for store mengder CO2. Vi jobber for å gjøre den miljøvennlige sjøveien mest mulig attraktiv. Et av de største
hindrene er tariffavtalen til de rundt 330 laste- og lossearbeiderne i Norges Transportarbeiderforbund  (NTF).  Avtalen gir dem fortrinnsrett til å laste og losse skip i offentlige havner. Måten avtalen praktiseres på, skaper problemer kysten rundt.

Verdens dyreste lunsj
I Oslo havn har laste- og lossearbeiderne verdens dyreste lunsj. Det skyldes at de ifølge tariffavtalen kan kreve å ha pauser samtidig. Seks ganger i døgnet står derfor alt arbeid på terminalen stille. Laste- og lossearbeiderne har fått tilbud om 19 prosent gjennomsnittlig lønnsøkning når de jobber kontinuerlig, altså med pauser etter hverandre i stedet for samtidig. Dette har de avslått. Og havnas naboer lider for dette: Pausene fører til at mer arbeid må utføres på natta. Effektiviteten i havna ville kunne økes med opp til 25 prosent dersom laste- og lossearbeiderne jobbet kontinuerlig.

Trusler om boikott
I Risavika havn blir lasting og lossing utført av arbeidere i fagforbundet Industri og Energi. NTF har krevd fortrinnsrett til dette arbeidet. Den faste tvistenemda mellom NHO og LO har kommet fram til at Risavika er en privat havn og at bruken av organisert arbeidskraft i havna ikke er i konflikt med fortrinnsretten til de NTF-organiserte havnearbeiderne. NTF svarer med trusler om boikott og sympatiaksjoner. En beregning Risavika havn har gjort, viser at en overgang til NTFs tariffavtale vil øke utgiftene knyttet til laste- og lossearbeidet med rundt 30 prosent.  Saken står nå for domstolene.

Høy bruttolønn
Laste – og lossearbeiderne hevder ofte at de tjener langt under normale lønninger. Da snakker de bare om lønningen på dagtid. De har over lang tid forhandlet fram lønnsbetingelser som gjør det lønnsomt å jobbe på kveld og
natt. På den måten blir bruttolønna høy likevel.  I Oslo havn tjener  laste- og lossearbeiderne i snitt 600 000 kroner i året. Arbeidstiden er i snitt 28,5 effektive timer i uken.  

Daglige konflikter
Avtaleverket fra 70-tallet skaper daglig konflikter langs kysten. Det er legitimt at laste- og lossearbeiderne utøver sine rettigheter som tariffpart og rettighetshaver, men vi mener det er grunn til å stille spørsmål om måten man utøver sine partsrettigheter på er i tråd med allment anerkjente prinsipper i 2013. I et moderne samfunn er det uakseptabelt at man motarbeider produktivitetsgevinster ved å utnytte fortrinnsretten.

I takt med tiden
Løsningene må ligge i mer effektive avtalevilkår i tråd med samfunnsutviklingen. Partene bør komme sammen for å sikre laste- og lossearbeiderne sikkert arbeid i tråd med motivene fra 70-tallet. For å få det
til, ber vi om støtte gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, LO og NHO.