Vedtaket gjelder til og med 2027. Fredningssonen er på 8,8 kvadratkilometer og dekker hele indre havnebasseng i Oslo og deler av øyene.
Rydding og prøvefiske
Havforskningsinstituttet samarbeider med Green-Bay på opprydningsprosjekter langs hele Skagerrakkysten. Nå har de nylig vært i Oslo for å sikre seg viktige data og startet opprydning av spøkelsesfiskeredskaper.
- Havforskningsinstituttet samler inn data, beregner, skriver rapporter og ser på tallene fra opprydningen, i tillegg til å gjennomføre et prøvefiske. Green-Bay har startet med opprydding av tapte fiskeredskap, såkalte spøkelsesredskap, i store deler av verneområdet. Green-Bay spesialiserer seg mer og mer og utvikler metoder for å rydde opp effektivt, sa forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen fra Havforskningsinstituttet.
Vi traff Thorbjørnsen ved Vippetangkaia om bord på forskningsfartøyet Johan Ruud (eid av Green-Bay).
Hun hadde akkurat kommet inn fra sjøen sammen med Lars Dalen fra Marinreparatørene. Marinreparatørene har bidratt med mannskap og lokalkunnskap i forbindelse med prøvefisket i Oslo. Thorbjørnsen og Dalen hadde gjort et prøvefiske med seks teiner. Dagene i forkant var de ute med førtifem teiner.
- Vi har prøvefisket nå for å sikre oss førdata på hummerbestanden, før fredningen. Vi har målt og telt hummer. Da kan vi følge opp hvordan det går med den vernede bestanden etter noen år, sa Thorbjørnsen.
Referanseområde
Hummer og verneområder er marinbiolog Thorbjørnsens spesialitet. Masteroppgaven handlet om hummerens bevegelsesmønster.
- I masteroppgaven undersøkte jeg om det vandrer hummer ut fra verneområder. Jeg fant at de hummerne som vandrer ut fra verneområder er større enn de som vandrer ut fra tilfeldige kontrollområder. Når vi prøvefisker etter hummer er vi ganske nøye med å slippe ut hummeren der vi fant den. For hummer er faktisk ganske stedegne. I snitt beveger de seg i en radius på hundre meter på ett år.
I Oslo er det lagt opp til å måle forholdet mellom hummerfredningsområdet og referanseområdet utenfor. I tillegg måles forskjellen mellom områder der det er ryddet spøkelsesredskap og områder der det ikke er ryddet.
Lokal oppfølging
Ute på fjorden holdt teamet fra Green-Bay det gående med rydding av tapte fiskeredskaper. Vi ville gjerne se hvordan arbeidet foregikk. Lars Dalen tok oss med ut på fjorden i Marinreparatørenes lettbåt, mens Susanna forberedte avreise tilbake til hjemmehavnen i Grimstad.
- Det er vi som har hatt ansvaret for utredningen av hummerfredningsområdet. Vi har også registrert hva som har vært av fiskeriaktivitet innenfor området og utenfor, altså hele Oslo sjøområde, forklarte Lars på vei ut.
Marinreparatørene står for lokal oppfølging av prosjektet i fredningsperioden.
- Prøvefiske i fredningsområdene er viktig fra et faglig perspektiv og for å kunne vise publikum at fredning er noe som faktisk får resultater. Vi har stått for prøvefiske i hummerfredningsområdet utenfor Nesoddtangen i fem år, og kan nå vise til en tredobling i hummerbestanden der. Nå blir det spennende å følge opp det nye hummerfredningsområdet i Oslo, og etter hvert kunne presentere resultatene for kommunens innbyggere, sa Lars.
Undervannsdroner
Mellom Rambergøya og Langøyene møtte vi tre fartøy fra Green-Bay som jobbet med å fjerne spøkelsesredskaper. I hvert fartøy var det to mann med hver sin undervannsdrone. Vi nærmet oss en båt som heter Tjeld i sakte fart.
Hver drone har en klo og et kamera og styres fra båten. Når operatøren ser en teine på skjermen griper han tak i den med kloa og drar den opp via den gule, lett synlige kabelen. Slik har Green-Bay ryddet store områder for spøkelsesredskap langs hele kysten.
Vårt besøk på Tjeld var kort. Det største dyret vi så i teinene som var hentet opp fra bunnen var en sjøstjerne. Men rapporten fra mannskapet var likevel optimistisk.
- Vi har sett mer hummer enn forventet i dette området. Det ser lovende ut, sa Birger James-Olsen fra Green-Bay.
Susanna Huneide Thorbjørnsen bekrefter potensialet.
- I prøvefisket har vi sett at det er hummer til stede, så potensialet for en økning i bestanden er der. Flere tidligere studier fra hummerreservater i Norge har vist en økning i bestanden på rundt 250 prosent etter fire år med vern. Man kan også vente seg flere større hummer som vil bidra til mer rekruttering av ny hummer, sa Thorbjørnsen i etterkant av oppryddingen og prøvefisket.
Foreløpige tall viser at det ble funnet noe over ett hundre og femti fiskeredskaper i forbindelse med oppryddingen Havforskningsinstituttet gjorde i Oslo.
Fakta:
Spøkelsesfiske: Spøkelsesfiske er tapte fiskeredskaper – teiner, garn og snører - som fortsetter å fiske på havbunnen. Fisk, hummer og krabbe kommer seg inn i redskapene og blir fanget og dør sakte. Det er en lang prosess med dårlig dyrevelferd. De døde dyrene blir ny agn for torsk, hummer og krabbe som fortsetter å svømme inn i fiskeredskapene.
Fredningsområder: Hummerbestanden i Norge er lav. Fredningsområder har derfor blitt innført i veldig mange kommuner. Nå er det over femti hummerfredningsområder i Norge, som kommunene selv har tatt initiativ til. Etter fire år med fredningsområde har hummerbestanden i snitt økt med 240 prosent.
Teinevett: På teinevett.no har Havforskningsinstituttet samlet tips for godt teinevett. I områder som ikke er fredet er det i Skagerrak tillatt med hummerfiske i oktober og november. Fiskeridirektoratet forvalter regelverket for hummerfiske, som kan finnes på deres nettsider.
Finansiering: Arbeidet med fjerning av spøkelsesredskap er finansiert av Handelens Miljøfond. Fondet får sine midler fra salget av plastbæreposer, og får 1 kr per plastpose solgt av fondets medlemmer.