De neste fire årene kan Oslo Havn måtte bruke omlag 500 millioner kroner på oppgradering av eksisterende kaier og bygging av nye.
Kaiene må vare i hundre år og sikre fremtidens befolkning en effektiv og bærekraftig havn.
Når havna er bynær, er varene mer kortreiste og trailertrafikken reduseres. Oslo Havns visjon om å bli verdens største, bynære, utslippsfrie havn stiller krav til kaienes infrastruktur. Det legges til rette for landstrøm til skip, ladning av batterier og for energiløsninger som fortsatt er i tidlig utvikling.
Kostbare investeringer
Oslo Havn må gjøre kostbare investeringer for å nå målene.
I fjor startet oppgraderingen av Rådhusbygge 5. Våren 2022 står den klar for hurtigpassasjerbåtene til Slemmestad. Båtene kan kobles til strøm på kaia. Nytt dekke gir byens festplass et helhetlig utrykk. Skrapjernskaia og infrastrukturen på Nordre Sjursøykai oppgraderes. Det legges til rette for landstrøm til sementbåtene. Øybryggene klargjøres for nye, elektriske øybåter. Oslo Havn har klargjort tre av bryggene på Nakholmen og Lindøya.
Nye kaier
Hele 10 kilometer kai må vedlikeholdes. Samtidig planlegges det store kaiprosjekter i Norges største godshavn i Sydhavna.
Det er ønskelig med en ny, sammenhengende kai fra Myggbukta ved Kongshavn til Sjursøya. Utfylling av bukta ved Kongshavn og i Sjursøyabassenget vil gi nødvendige arealer for å håndtere fremtidig trafikkvekst.
Lokalisering av fremtidens utenlandsferger vil også påvirke den videre kaibygging.
Byutvikling finansierer kaiene
Salg og utvikling av byutviklingseiendommer finansierer i stor grad utbyggingen av havna.
- For hver eiendom vårt datterselskap HAV Eiendom utvikler, kan Oslo Havn bygge mer kai. De fremtidige inntektene fra Filipstad vil også bidra til å finansiere utviklingen av godshavna, sier Espen Dag Rydland.
Møt kaireperatørene
Havnas egne fagarbeidere i Havneservice gjør det meste av vedlikeholdet. En av dem er Simen Løvlie (29), havnas yngste kaireparatør.
Kaier skal pigges og fuges, fendere skiftes ut og nye pullerter skal monteres.
- At saltvannet tærer så mye på kaiene var nytt for meg. Det har overrasket meg hvor tidskrevende enkelte ting er, selv om det ser enkelt ut, sier Simen.
Denne tidlig, kalde vintermorgen er Simen sammen med Bjørn Arild Hansen og Finn Axel Gulbrandsen på Nordre Sjursøykai. Hit kommer salt, korn, sement og skrapjern til gjenvinning. De skal fjerne gamle fendere langs kaisiden. Nye fenderdekk lages på verkstedet på Sjursøya og monteres på plass senere.
Bjørn Arild Hansen har tredve års fartstid i Oslo Havn. Nå har han fått en ivrig og arbeidsom makker i Simen.
- Bjørn Arild er en fin læremester. Selv om han har mange års erfaring i havna, hører han på mine forslag. Det er godt å bli hørt, sier Simen.
Bjørn Arild har lært Simen hvordan Oslos eldste blokkmurskaier langs havnepromenaden skal repareres. Det må gjøres på gamlemåten ved at gammel mørtel pigges ut og fjernes, og ny betong legges inn. Jo eldre kaiene er, jo mer utfordrende er de å holde ved like. Samtidig vurderer makkerne om nye metoder kan tas i bruk for fremtiden.