Tekst: Marthe Landsem
Arbeidet på Akershusutstikkeren er ferdig, og Christian Radich kan endelig komme hjem. For et utrent øye er det kanskje ikke så lett å se de store endringene på utstikkeren, men under vannoverflaten har det foregått et betydelig arbeid som var nødvendig for å kunne fortsette å ha hovedbase her.
Vidar Pederstad er administrerende direktør for Stiftelsen Christian Radich. Han er meget fornøyd med jobben som er gjort og samarbeidet med Oslo Havn for å ferdigstille den nye kaia.
Fint samarbeid
– Samarbeidet med Oslo Havn har fungert veldig greit. Denne kaia var i ferd med å bli ødelagt, og det måtte tas grep for å redde kaia. Oslo Havn har gjort det som var nødvendig. Det er investert store summer på infrastruktur for fremtiden som vi selvsagt er veldig glade for. Tilknytningen til Oslo er viktig for oss, derfor betyr dette mye, sier Vidar Pederstad.
Christian Radich har i perioden mens kaia ble oppjustert hatt tilhold på Sukkerbiten.
– Sukkerbiten var et greit alternativ for en periode, selv om det var tungvint å måtte kjøre bil og levere ting til lager og verksted. Oslo Havn stilte opp med landstrøm, hjalp til med uforutsette reperasjoner og har vært positive hele veien. Men det er veldig fint å være tilbake på «Skuret» som vi kaller det. Det er her vi hører hjemme.
Enorme mengder stein måtte til for å hindre at kaia skulle skli ut
– Hva konkret er det som er oppjustert?
– Det er hele fundamentet for kaia. Her har det ligget gammel fyllmasse, de gamle stålspuntene har rustet, og massene begynte å forsvinne ut i sjøen. Det første arbeidet som ble gjort var å fylle på med stein for å forhindre en utglidning. Det må ha vært mellom 10 og 20 bulkbåter med stein, sier Pederstad. Steinen ble brukt som støtte rundt og oppå leira, for å skape motvekt til det som var i ferd med å skli ut. Så ble det slått nye stålspunter rundt hele kaia som ei ramme.
Riyad Zen Al-Den er overingeniør på plan og bygg, og var prosjektleder for det store arbeidet som ble gjort på Akershusutstikkeren. Han synes prosessen har gått bra og berømmer Christian Radich-stiftelsen for engasjementet, teknisk innsikt i prosessen og gode møter.
– Akershusutstikkeren var i dårlig stand, og utbedringene var nødvendige. Det var ikke ansvarlig å la den gamle kaia stå særlig lenger med svekket konstruksjon, sier Riyad, og forteller videre om arbeidet:
Etter at gamlekaia ble hugget opp, ble en ny kai støpt. Det ble etablert ny betongkant rundt, og treverk som tar seg flott ut. Det er lagt opp uttak for strøm, vann og avløp, og en ekstra bonus er at kaikanten har blitt bredere enn før.
Mot slutten av prosesssen handlet det om å få gravd ut bunnen igjen, slik at det ble dypt nok for ei skute å legge til.
– Det er mye jobb som er gjort her, som ingen kan se, smiler Vidar Pederstad. Arbeidet er gjort veldig ordentlig, og kaia er systematisert mye bedre enn den var, sier han.
Veien videre
Interiøret i skur 32 preges av 90-tall. Bygningen som bare har én inngang, gir noen bunkers -assosiasjoner. I nabobygget skur 33, som er et ettertraktet spisested på havna, er det satt inn glassvegger der det tidligere var gamle porter. Det samme ønsker Pederstad seg for skur 32. Da blir det mer lys inn, sier han. Håpet nå er at pågående prosess mellom Oslo Havn, Utdanningsetaten og Christian Radich kan resultere i en tilpasset og oppgradert nyutvikling av skuret.
– Vi har et ønske om å omorganisere romfordelingen litt, så vi får plass til et konferanserom og en undervisningsdel, i tillegg til kontorer og verksted. Verkstedet er veldig viktig for oss. Det blir brukt hele tiden, og er en sentral del av en maritim hverdag, praktisk og tradisjonelt.
Vidar Pederstad viser frem noen plantegninger utareidet av Oslo Havn, som foreløpig er på et prosess-stadie. Christian Radich-direktøren er spent på hva man kan få landet.
– Det hadde vært fint å få litt mindre bunkers. Men det er mye her av antikvarisk verdi som må tas vare på, og hva Oslo Havn ønsker å investere i spiller selvsagt også en rolle.
Christian Radich-stiftelsen er i gang med å innføre et undervisningsopplegg for ungdom. Skipet har som kjent lange tradisjoner for skoleskipvirksomhet.
– Det er ingen tvil om at samfunnet fortsatt har et behov for å ta vare på ungdom som faller inn i utenforskap, sier Pederstad. – Vi erfarer at en periode med hardt arbeid på skipet gir ungdom som har kommet skjevt ut nye sjanser til å skape mestring og sosiale bånd, trygghet og selvfølelse. På Skur 32 ønsker vi å lage en inspirerende arena for undervisning og samlinger.
Evighetsperspektiv
– Vi har et evighetsperspektiv på det vi driver med. Nå har vi vært her på Akershusutstikkeren i 25 år. Vi vil ikke være her i 25 år til, men i 100! Skuta skal jo være her om hundre år også, sier Vidar Pederstad
– Jeg er stolt over dyktige medarbeidere i Oslo Havn som sørger for at Akershusutstikkeren nå er en av flere kaier i Oslo som er rustet for fremtiden, avslutter prosjektleder Riyad Zen Al-Den.
Stiftelsen Christian Radich har eksistert siden 1870. Vi gleder oss til at verdens vakreste skute skal fortsette å besmykke havna vår i lang fremtid.