Biolog Øyvind Svensen i Oslo Havn jobber med å kartlegge det biologiske mangfoldet i Indre Oslofjord, ved hjelp av undervannsdrone.
– Livet i havet har alltid fascinert meg. Med så mange som engasjerer seg i tilstanden i Oslofjorden, føles det meningsfullt å bidra til å kartlegge hva som finnes under vannflaten.
Bli med under havoverflaten
– Noen steder er det ganske lite liv, men det er stor variasjon fra område til område. Jeg har blant annet sett en del større fisker som lyr, torsk, sjøørret og ål.
Ett høydepunkt var da dronen fanget opp en nysgjerrig sel:
– Vi har sett sel titte opp fra overflaten flere ganger. Her om dagen møtte vi på en steinkobbe som var litt ekstra nysgjerrig på dronen, og skulle vise hvem som var sjefen, sier Svensen.
Håp for Oslofjord-torsken
Mange er opptatt av den fredede Oslofjord-torsken, som Svensen kun har sett tre stykker av siden han begynte å kartlegge i april:
– Muligheten for å en økende torskebestand er til stede, men det er avgjørende at vi fortsetter innsatsen for å forbedre forholdene og opprettholder fredningen.
Han mener at vellykkede tiltak krever et samspill mellom alle involverte parter, og sier at det er oppmuntrende at Oslo Havn tar initiativ til å kartlegge det marine livet nær havneområdet.
Svensen observerer mye småfisk som leppefisk og kutlinger, og et stort antall filtrerende organismer som koralldyr og sekkedyr. Dronen ser ikke alle mindre organismer, selv om de er viktige:
– Det er mye fokus på torsk og hummer, kanskje fordi det er noe vi mennesker kan spise. Men selv de minste organismene er viktig for et velfungerende marint økosystem. Det er helheten som teller.
Gamle teiner gjør vanligvis stor skade på havbunnen. Men dersom teinen er ødelagt, kan torsken bruke den som skjulested.
Undervannsøyne
Svensen bruker Oslo Havns undervannsdrone, Doris, til å kartlegge og telle antall marine arter i ulike områder av Oslofjorden. Gjennom en kontroll som kobles til telefonen, styrer han Doris mens han observerer undervannslandskapet direkte på telefonskjermen.
– Å styre undervannsdronen er litt som å spille videospill.
Men Svensen og Doris spiller ikke alltid på lag. Særlig ved trange båthavner er det lett å vikle undervannsdronen inn i noe:
– Den gule ledningen som er festet til undervannsdronen, er 75 meter lang, noe som gjør at den ofte hekter seg fast. Hittil har det alltid løst seg, men det er nok bare et spørsmål om tid før jeg må dykke etter.
Plukk pant fra sjøen
Blant lyr, sjøstjerner og sjøfjær er det også en del avfall. Svensen er tydelig på at hver enkelt må ta ansvar for fjorden:
– Jeg kommer stadig over søppel og plast - alt fra ølbokser til plastposer. For ikke lenge siden oppdaget jeg en glasscolaflaske som så ut som den var fra 70-tallet.
Svensen har en oppfordring til de som har lyst å tjene noen kroner i sommer:
– Ølbokser og flasker ser jeg langs hele havneområdet. Hvis noen er panteivrige kan jeg sende lokasjoner mot at de dykker ned og plukker opp. En vinn-vinn-situasjon, sier han med et smil.
Uønsket lurv og stillehavsøsters
Sjøbunnen skulle hatt friskt, grønt ålegress og tareskog, men noe har skjedd. Nå er mye av vegetasjonen omgitt av et gråbrunt grums, som skyldes trådalger, kalt lurv:
– Lurv trives godt i vann med mye nitrogen og fosfor som kommer fra kloakk og landbruk. I Oslofjorden kommer det mye av disse stoffene ut i sjøen, og lurven sprer seg raskt. Den vokser oppå andre alger og har en tendens til å kvele tang, tare og ålegress. Dette fører til fravær av matkilder og skjulesteder for flere dyr. Lurv fører også til en oksygenfattig sjøbunn.
Stillehavsøsters truer også livet i Oslofjorden. Tiltak for å fjerne den er å håndplukke den vekk.
– Å plukke stillehavsøsters hjelper, men det må gjøres ofte. Masse små blåskjell kan sitte festet på stillehavsøsters, disse bør ikke plukkes.
Svensen understreker viktigheten av å arbeide kontinuerlig med løsninger som fredning, forsøplingsbekjempelse og kartlegging.
– Overvåkning av fjordens økosystemer, som jeg driver med nå, er verdifullt. Vi må vite hva som finnes der nede for å kunne ta vare på det. Tiltak som forbedrer forholdene i fjorden, vil gi økosystemet en sjanse til å gjenopprette seg selv. Livet i havet har en naturlig evne til å restaurere seg, men det avhenger av at vi også hjelper til.