Godset i denne sammenhengen er ikke containere, men store overskuddsmasser fra Oslos byggeprosjekter. Årlig tilsvarer det to-tre fjell med sand, stein og grus på størrelse med Barcode i Bjørvika.
Massene burde vært gjenvunnet og gjenbrukt, men kjøres til deponier 3-4 mil utenfor Oslo.
For å redusere utslipp fra massetransport i bygg- og anleggsbransjen bør veitransporten begrenses, og ikke-fornybare ressurser må unyttes effektivt. Oslo mangler en gjenvinningsterminal for masser. En slik terminal – med tilknytning til sjøtransport - kan etableres på Kongshavn.
Fra Kongshavn kan store mengder masser reise sjøveien og ikke belaste veiene. Kort avstand mellom byggeplasser og en ny gjenvinningsterminal med tilgang til sjøtransport vil bety redusert tungtransport inn og ut av Oslo.
Pilotstudien “Miljøterminal i bynær havn” viser at alle miljøfordelene med en bynær gjenvinningsterminal for masser kan gi minst 80 prosent lavere klimautslipp.
Miljøterminal (masseterminal) i bynær havn - Grønt Skipsfartsprogram
Rapport Miljøterminal i bynær havn (Se side 19 kapittel "Funn i pilotstudien".)
Store utslipp og bortkasta ressurser
Hvert år fraktes 12-15 millioner tonn masser ut av Oslo med lastebiler. Det tilsvarer rundt 700.000-1.000.000 lastebillass. Kun 3-4% fraktes sjøveien. Det viser det pågående pilotstudiet “Grønn sjø- og landtransport av masser i store offentlige prosjekter”.
Kongshavn eneste alternativ
Kongshavn er det eneste stedet i Oslo der massene kan fraktes sjøveien og spare miljøet.
Noen vil kanskje peke på Ormsund som et alternativ. Da Oslo Havn etablerte et mobilt asfaltanlegg på Ormsund i 2016, førte det til naboklager og et midlertidig forbud.
I motsetning til Ormsund finnes det ingen boliger i Ekebergskrenten over Kongshavn, noe som gjør beliggenheten ideell med få naboer.
Ikke plass til både fergeterminal og gjenvinningsterminal på Kongshavn
Totalt regulert areal på Kongshavn er 119 dekar.
20-30 dekar er allerede i bruk til vei og jernbane. Skal det etableres en godsterminal for tog i Sydhavna trengs enda et togspor.
Plan- og bygningsetaten har i sitt forslag til arealbruk på Kongshavn satt av 60 dekar til fergeterminal. Da er det ikke plass igjen til etableringen av en fullskala gjenvinningsterminal, som burde ha en størrelse på rundt 70 dekar.
Plan- og bygningsetaten har i sitt forslag til arealbruk satt av 20 dekar til massegjenvinning. Oslo Havn har i sitt alternativ – med fergeterminal på Vippetangen - vist at 22 dekar trengs for å samle nødetatene i en felles beredskapshavn på Kongshavn. Da er det ca. 70 dekar igjen til samlokalisering av massegjenvinning og bulkterminal.
100 meter til fjell
Helt nord på Kongshavn er det 100 meter ned til fjell. Det gjør det svært krevende og kostbart med pelekai til utenriksfergene.
Som nærmeste nabo til gjenvinningsterminalen på Kongshavn ønsker Oslo Havn å etablere en beredskapshavn for nødetatene på Kongshavn Nord, med kostnadseffektive flytekaier.
Alternativet med beredskapshavn istedenfor fergeterminal muliggjør bruk av flytende konstruksjoner til de mindre fartøyene. En felles beredskapshavn for Bymiljøetaten, Brann, Politi og Oslo Havns egne fartøy vil - sammen med den planlagte buffersonen på Grønlia - gi en myk overgang til byutviklingen på Grønlia.
Samlokalisering
Asfalt produseres i dag på Filipstad og bør flyttes til Sydhavna tett på gjenvinningsterminalen på Kongshavn, med god avstand til boligene på Ormsund.
Hovedingrediensene i asfalt og betong er stein, sand og grus – de samme råvarene gjenvinningsterminalen på Kongshavn vil foredle og tilby markedet.
Samlokalisering med betongprodusentene på Nordre Sjursøykai er derfor en stor fordel.
20 dekar til massegjenvinning er for lite
Vi vet at det transporteres 12-15 millioner tonn masser i Oslo hvert år. Langt fra alt kan håndteres i havna, men mye kan sendes ut med skip framfor å belaste veiene inn og ut av byen.
For at en gjenvinningsterminal for masser på Kongshavn skal bli et betydelig bidrag til å kutte utslipp - og sikre gjenbruk av dyrebare råvareressurser - kreves et areal på opp til 70 dekar.
20 dekar til massegjenvinning – slik Plan- og bygningsetaten foreslår - er tilstrekkelig i en tidlig pilotfase. Men det vil begrense volumene på terminalen opp til maksimalt 810.000 tonn per år. Det viser pilotstudiet “Gjenvinningsterminal for masser i bynær havn” (Grønt Skipsfartsprogram, 2023).
I første omgang ønsker Oslo Havn å etablere en massegjenvinnings-pilot på nettopp 20 dekar. Men for å kunne samlokalisere asfalt, betong og massegjenvinning i én felles terminal trengs ca. 70 dekar i et litt lenger perspektiv.
80 prosent lavere utslipp
Pilotstudien “Miljøterminal i bynær havn” viser at alle miljøfordelene med en bynær gjenvinningsterminal for masser kan gi 80 prosent lavere klimautslipp. Gjenbruk av masser reduserer også naturinngrep.
En arealkrevende felles fergeterminal for utenriksfergene på Kongshavn vil hindre etableringen av en slik fullskala gjenvinningsterminal.
Det vil ha betydelige negative konsekvenser for klima og miljø.
Rapport Miljøterminal i bynær havn (Se side 19 kapittel "Funn i pilotstudien".)
Illustrasjon: Nordic Office of Architecture
Massegjenvinning på Kongshavn betyr:
- CO2 tonn utslipp: Nærmere 80% reduksjon for Fase 1-3 i 10 første år. Over 80%
reduksjon i Fase 4 over en 10-års periode. 1 - Omtrent 80% av massene som graves opp på byggeplasser i Oslo er rene. De kan sorteres og gjenvinnes på Kongshavn, før de returneres kortreist til lokale byggeplasser som fyllmasse eller høykvalitets byggeråstoff.
- 20% av massene er forurenset og kan fraktes sjøveien fra Kongshavn til renseanlegg eller deponi.
- En gjenvinningsterminal for masser vil bidra til bedre ressursutnyttelse og styrke sirkulærøkonomien i Oslo. Ved å gjenvinne og gjenbruke ikke-fornybare naturressurser reduseres samfunnsøkonomiske og miljømessige kostnader.
- En gjenvinningsterminal for masser på Kongshavn kan samlokaliseres med allerede eksisterende betongproduksjon i Sydhavna.
- Samlokalisering bidrar til at båter og lastebiler fylles begge veier, og at ressursene utnyttes tilnærmet optimalt.
- Kort vei fra byggeplasser i Oslo til Kongshavn gjør at elektriske lastebiler kan raskere tas i bruk til lokal massetransport. I dag er avstandene for store på slik tung last.
- Med tilgang til massegjenvinningsterminal og kai/lekter, kan aktørene i bygg- og anleggsbransjen satse på helelektriske bulkskip i Oslofjorden.
- Èn bulkbåt frakter 3000 tonn. Til sammenlikning frakter én lastebil kun 17 tonn. Ved å frakte sand, stein og grus inn og ut av byen med båt istedenfor lastebil, effektiviseres energibruken i massetransporten og vi sparer klimaet for store utslipp.
- Én båt med 3000 tonn resirkulerte pukk-fraksjoner inn til Oslo havn og byen kan spare 80 m2 tap av natur i et masseuttak/pukkverk.
- En bynær massegjenvinningsterminal på Kongshavn - med tilknytning til kai og sjøtransport - vil bidra til redusert tungtransport ut og inn av byen og kutte store klimagassutslipp. Transport av masser på vei kan reduseres med over 70%.
- Kaiene helt i sør på Kongshavn brukes i dag til betongproduksjon. Mange tonn sand og sement fraktes inn til Oslo her i dag. Samlokaliseres massegjenvinning på Kongshavn kan skipene fylles begge veier.
- Det er mulig å komme raskt i gang ved å bruke lekterløsninger. Massetransport med mindre godsskip trenger ikke vente på utfyllinger og bygging av pelekai på Kongshavn. En pilot kan raske realiseres om det er det byen ønsker.