Er du klar for 85?

Klimasatsprosjektet Utslippsfri Oslofjord er et miljøsamarbeid mellom havnene i Oslo, Drammen, Moss, Borg, Larvik, Grenland og Kristiansand.

- Havnesamarbeidet Utslippsfri Oslofjord vil bidra til å forenkle overgangen fra fossile til fornybare drivstoff for rederier og andre kunder. Vi vil bryte barrierer i forbindelse med det grønne skiftet ved å tilby felles løsninger og ha en felles miljøpolitikk.

Utslippsfri Oslofjord - et mulig framtidsbilde år 2030:

Et utslippsfritt, stillegående plug-in hybridskip er klar for avreise fra Rotterdam Havn. Skipet er lastet med fire hundre fargesterke containere. Drivstofftankene er fylt med komprimert hydrogen.

Containerskipet kobles fra landstrømanlegget og kapteinen setter kurs mot Kristiansand Havn. Her bunkrer skipet hydrogen.

Hybridskipet skal videre til Oslo, men kunne like gjerne stoppet i Moss, Borg, Larvik, Grenland eller Drammen Havn. Oslofjordhavnene samarbeider om å tilby nullutslipp energikilder til utslippsfrie skip.

Skipet seiler nå lydløst mellom Verdens Ende og naturreservatet på Hvaler. Klimaavtrykket fra det fem tusen tonn tunge skipet er begrenset til små, søvndyssende bølgeskvulp mot fjæresteinene.

Digital infrastruktur gjør seilingen trygg og forutsigbar. Seilingsfarten tilpasses automatisk nærgående skip og optimaliseres i forhold til drivstoffbruk og ideell anløpstid.

Kapteinene på containerskipet og batteridrevne Color Hybrid, i rute mellom Sandefjord og Strømstad, gir hverandre et lydløst digitalt nikk på trygg avstand.

ASKOs sjødrone krysser fjorden mellom Moss og Horten, ubemannet. Kapteinen på det hydrogendrevne containerskipet hilser likevel på trygg avstand - av respekt og gammel vane. Ved inngangen til Drøbaksundet legger et batteridrevet sementskip - lastet med stein, sand og grus - seg i dragsuget bak containerskipet.

Ved energihavna – tidligere oljehavna – i Oslo strømmer fornybare drivstoff fra et tankskip inn i Ekeberghallene. Tankskipet får selv tilført biogass. Neste stopp er Nordsjøen med karbon fanget ved Klemetsrudanlegget.

Containerskipet legger til kai hos Yilport Oslo. Skipet kobles umiddelbart til land- og ladestrøm og skrur av motorene. Elektriske sjøkraner starter lossingen.

På nordsiden av Sjursøyautstikkeren har sementskipet lagt til kai. Skipet kobles til landstrøm, før grus, sand og stein pumpes med elektrisk kraft opp i sementsiloen. Fra sementsiloen pumpes tilslagsmaterialer over til Norcems betongfabrikk. Elektriske lastebiler frakter kortreist betong fra havna ut til nullutslipps byggeplasser i nærområdet.   

Skipsfarten i Oslofjorden har kuttet utslippene med 85 % sammenliknet med 2009. Utenriksfergene seiler på fornybare energikilder. Lokalferger er elektrifisert for lengst. I løpet av fem til ti år vil de siste dieseldrevne skipene pensjoneres. Nullutslippsvisjonen er innen rekkevidde.

Havnene i Oslofjorden har alle ambisiøse klima- og miljømål hvor overføring av gods fra vei til den miljøvennlige sjøveien er helt sentralt. Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85% innen 2030. Det skal vi lykkes med gjennom samarbeid og dialog i Oslofjorden og med de viktigste europeiske knutepunkthavnene.

 

 

Samarbeid og konkurranse

Hva kan Oslofjordhavnene lære av to amerikanske megahavner – Port of Los Angeles og Port of Long Beach - som konkurrerer intenst om å være størst og best?

Svaret er, kanskje litt uventet, samarbeid og felles miljøløsninger.

Resultatet er havnesamarbeidet Utslippsfri Oslofjord. Visjonen er utslippsfri skipsfart i Oslofjorden - fra Kristiansand i det åpne sør til Oslo i det smale nord.

På studietur til Los Angeles i 2017 fikk Heidi Neilson, seksjonsleder plan og miljø i Oslo Havn, se hvordan de to rivalene og naboene intenst kappes om å være størst og best på passasjertall og godsvolum. Til sammen håndterer Port of Los Angeles og Port of Long Beach verdier for nesten fem hundre milliarder dollar i året og understøtter fem millioner amerikanske jobber.

Neilson ble inspirert da hun på to viktige områder – miljø og sikkerhet - lærte at rivalene velger samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse.

De amerikanske havnene er få og mektige og kan sette makt bak felles miljøkrav overfor rederiene. Investeringer i milliardklassen sørget for at de store containerskipene som anløper havnene i San Pedro-bukta kunne kobles til landstrøm allerede i 2014.

Da studieturen var over og Neilsons fly hjem lettet fra rullebanen på LAX, så hun snart havneanleggene forsvinne i det fjerne. Fra luften var det umulig å se hvor Port of Long Beach slutter og Port of Los Angeles begynner.

Heidi lukket øynene og forestilte seg Oslofjorden sett ovenfra. Situasjonen i Oslofjorden er kompleks. Vi er flere havner med varierende størrelser og behov. Kanskje det ikke er grunnlag for samarbeid i vår region, kanskje hver havn må løse miljøutfordringene selv, tenkte Heidi.

Dialog

Neste akt i historien oppstår i dialog med rederiene.

Hva kan vi bidra med for at dere skal bygge om containerskipene til landstrøm, spør Heidi Neilson containerrederiene som regelmessig anløper Oslo Havns kaier.

Alle Oslofjordhavnene må tilby samme felles standard for landstrømanlegg, er tilbakemeldingen.

Slik ble idéen om Klimasatsprosjektet Utslippsfri Oslofjord født. To år etter Heidi Neilsons besøk i Los Angeles signerte havnedirektørene for de sju største havnene i Oslofjorden en samarbeidsavtale om miljøarbeid.

 

Utslippsfri Oslofjord skal spre kunnskap om potensialet for reduserte utslipp fra sjøtransport og dermed sette beslutningstager i stand til å gjøre grønne transportvalg. Klimagassutslippene skal kuttes med åttifem prosent innen 2030. Visjonen er en utslippsfri Oslofjord. Utslippsfri Oslofjord skal ta posisjon som pådriver for det grønne skiftet og gjøre Oslofjordsamarbeidet til en mal for europeiske havnesamarbeid.

Med støtte fra Enova har Oslofjordhavnene etablert, og er i ferd med å etablere, en rekke landstrømanlegg på én felles standard.

 

 

 

Europa

Men hva skjer? Anleggene tas ikke i bruk av rederiene.

De store hub-havnene i Europa - der vi henter varene som skal til Oslofjorden - må også ha landstrømanlegg for feederskip, sier rederiene nå.

Men hvorfor skal Rotterdam eller Hamburg havn investere i landstrømanlegg for feederskip? For de europeiske megahavnene er det landstrøm til de virkelig store containerskipene – de som anløper fra Asia lastet med tjue tusen containerenheter – som vil utgjøre en forskjell i miljøregnskapet.

Klimapakken Klar for 55 (Fit for 55) skal gjøre at EU når målene om å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. En bærekraftig omstilling til netto null klimagassutslipp i 2050 innebærer at alle transportformer må bidra med utslippsreduksjoner.

Nye lovforslag fra EU sier at alle containerskip over fem tusen bruttotonn skal kobles til landstrøm ved europeiske havner innen 2030. Det inkluderer heldigvis feederskipene som frakter containere mellom Europa og Oslofjorden.

Høsten 2022 oppsøker Heidi Neilson med gode kolleger fra Utslippsfri Oslofjord sentrale havner i Nederland og Belgia.

Velg samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse! Vår løsning for landstrøm er velprøvd og klar til bruk. Sammen kan vi etablere en sømløs og velfungerende ladeinfrastruktur for feederskip i Nord-Europa i god tid før 2030, sier Neilson & Co til sine europeiske kolleger.

Initiativet ønskes velkommen i Rotterdam, Antwerpen og Moerdijk havn - megahavner på størrelse med Port of Los Angeles og Port of Long Beach.

Mot slutten av 2022 jobber Utslippsfri Oslofjord for å formalisere miljøsamarbeidet mellom Oslofjordhavnene og havnene i Hamburg, Rotterdam og Antwerpen. Avtalen skal slå fast når landstrøminfrastrukturen i samtlige havner skal være på plass – 2025 for Oslofjorden og senest 2030 for de europeiske havnene.

Utslippsfri Oslofjord jobber for å bryte ned tekniske og økonomiske barrierer knyttet til landstrøm og fornybare drivstoff.

- Vår felles visjon er en utslippsfri Oslofjord. Vi skal tilføre kunnskap til relevante beslutningstakere og tilrettelegge for etablering av grønne korridorer på sjø og land i Oslofjorden.

Barrierer brytes

Containerrederienes estimater viser at det koster to millioner kroner å bygge om ett skip til landstrøm.

Rederiene er ikke villige til å ta den kostnaden. I samarbeid med en landstrømleverandør har vi derfor utarbeidet en alternativ løsning for landstrøm til containerskip, som kutter prisen til fem hundre tusen kroner.

Femti ulike containerskip legger til kai hos Yilport Oslo hvert år. Dersom kun femten skip, de som anløper hyppigst, bygges om til landstrøm kan Oslo Havn kutte 90 % av utslippene på Norges største containerterminal.

Utenriksferger, lokalferger og sementskip benytter allerede landstrøm i enkelte Oslofjordhavner. Landstrøm til containerskip vil være et stort gjennombrudd og avgjørende for å kutte nok klimagassutslipp. Målet er at det første containerskipet kobles til landstrøm ved en Oslofjordhavn i 2024. Innen 2025 skal ti containerskip benytte landstrøm.

For å lykkes med bærekraftmålene trengs nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling, sier FN i bærekraftmål 17.

Grønn omstilling i skipsfarten er en evolusjonshistorie om samarbeid og konkurranse.

Askos elektriske sjødroner går allerede i skytteltrafikk mellom Moss og Horten. Asko faser ut varetransporten med lastebil gjennom Oslofjordtunnelen.

Yara Birkeland - et batteridrevet og autonomt containerskip - frakter gjødsel mellom Herøya og Brevik.

Buksér og Berging (BB) er tidlig ute med å tilpasse seg lokale og internasjonale krav. I 2024 tar BB i bruk en elektrisk taubåt i Oslo havn med nok motorkraft til å trekke de største cruise- og containerskipene.

Fornybare drivstoff

Neste steg i evolusjonshistorien om utslippsfri skipsfart i Oslofjorden er en felles satsing på fornybare drivstoff til skip og landtransport.

Heidi Neilson og kollegene i Oslofjordhavnene vet at mange er skeptiske. Verken hydrogen, metanol eller ammoniakk ses på som realistiske erstatninger for diesel - av skeptikerne.  

Oslofjordhavnene skal tilrettelegge for minst én grønn korridor i Oslofjorden i 2025.

I 2025 seiler det første containerskipet driftet av komprimert hydrogen fra Rotterdam til Oslo. Når skipet legger til kai og kobles til landstrøm er den første grønne korridoren i Oslofjorden en realitet.