Oslo Havn logo Oslo Kommune
Fiskelykke på kaikanten

Fiskelykke på kaikanten

- For meg er det helsebringende å sitte her og fiske. Jeg kommer ut av huset og opplever et godt sosialt fellesskap på bryggekanten. Det er dramatisk for oss hobbyfiskere hvis vi ikke lenger får fiske, sier Kung Solli fra Thailand.

- Her er fiskere fra mange nasjoner. Vi har ulike språk, men når vi snakker sammen om fisk forstår alle hverandre, sier Kung Solli (59). Hun er opprinnelig fra Thailand.

Tekst og foto: Siv Ellen Omland 

Kung er som en mor blant fiskerne på Akershusstranda utenfor Oslo Havns administrasjonsbygg. I 23 år har hun fisket her, sittende på en liten krakk iført en fargerik hatt. Hun prøver å holde orden på de andre fiskerne så godt hun kan. De fleste er menn. Når makrellen kommer, står det gjerne 30 - 40 fiskere på bryggekanten, fra alle verdensdeler. Asia og Øst-Europa er særlig godt representert. 

- Jeg passer på at fiskerne rydder etter seg, sier Kung. 

 

Makrellen er stor i år. Kung Solli viser stolt frem dagens fangst utenfor Oslo Havns administrasjonsbygning Skur 38. I dag har hun fisket med Vivi fra Vietnam, en 90-åring fra Japan og en kineser. 

 

 

Foreslår fiskeforbud 

Fiskeridirektoratet er i likhet med mange andre bekymret for at livet i Oslofjorden skal dø. Ett av forslagene for å redde fjorden er at det bør bli fiskeforbud i 10 år. Målet er å få opp fiskebestanden. Forbudet skal gjelde både yrkesfiskere og hobbyfiskere. Indre Oslofjord er en av sonene der totalforbudet er vurdert. Forslaget er nå oversendt til Nærings -og fiskeridepartementet. Hvis det vedtas, blir det slutt på all fisking i Oslo. 

For Kung og mange andre hobbyfiskere er forslaget dramatisk. 

- Det blir så trist hvis vi ikke får lov å fiske mer. Jeg blir deprimert om vinteren og lengter etter å fiske i sommerhalvåret. Jeg teller dagene til jeg kan komme hit og se utover sjøen. Det gjør godt for humøret og helsen. Dessuten har vi et godt internasjonalt fellesskap. Mange fiskere har kjent hverandre i flere år, sier Kung. 

Hver ferie tilbringes på en krakk ved kaikanten. Makrellfisket i Oslo er bra. Andre fiskearter biter sjelden på kroken. Fisken hun ikke spiser selv gir hun bort til venner.  

- Vi fiskere tar kun med oss makrell. Hvis noen en sjelden gang får torsk, settes den straks ut i sjøen igjen. Det er en avtale mellom oss. Alle er opptatt av å bevare torsken, sier Kung. 

Godt for sjel og sinn 

Hun er gift med en norsk mann og har jobbet som rengjører i mange år. Arbeidet førte til helseproblemer. 

-  Jeg er ikke lenger i jobb, og liker ikke å sitte hjemme hele dagen. Da blir jeg deprimert. Min mann synes det er fint at jeg har fisking som hobby og treffer andre mennesker. Jeg er så takknemlig for at jeg får komme hit og fiske, og så glad for å bo i Norge. Det gir en egen ro å sitte her og se utover sjøen, så godt for sjel og sinn. Naturen er nydelig, sier Kung og viser entusiastisk frem bilder hun har tatt av makrellskyer og delfiner.

Jevnlig tar hun en gåtur langs havnepromenaden.  

Mange av fiskerne har stått ved kaikanten i flere år. Den sosiale koden er å være stille og nyte naturen og fisket. Men her er det også mange, gode samtaler om fisking. I kjølebaggene står bokser med småsild til agn. For noen starter høysesongen allerede i juni og varer til oktober. Det gjør ikke noe om fisken ikke biter hver dag. Den helsebringende effekten ved å fiske er viktigere. 

Men noen dager er det hyggelig å komme hjem med makrell. 

- Jeg anbefaler å steke makrellen med thaipasta og kokosmelk, eller bare i smør krydret med pepper, sier Kung Solli. Det er alltid godt. 

 

Makrellfisket på Vippetangen er godt. Bilder fra 50-tallet viser at nordmenn sto tett og fisket utenfor Oslo Havns administrasjonsbygg (Skur 38). I dag fisker få nordmenn her, men det er like mange fiskere. Et fargerikt fellesskap finner hverandre i gode samtaler om fisking. Ikke alle kan norsk og noen snakker dårlig engelsk, men det kan synes som om fiskesamtaler foregår på et felles språk.