Havnas estetikk

Havnepromenaden i Oslo strekker seg fra Bygdøy i vest til Grønlia i øst. Foto: Patrik Dronetjenester.
Som kanskje den eneste havna i verden har Oslo Havn laget estetiske veiledere for utvikling av havneområdene.

Tekst: Hans Kristian Riise

Veilederne er retningsgivende for alle estetiske valg som tas i utviklingen av Havnepromenaden og den industrielle Sydhavna.

Fjordbyen

I januar 2000 vedtok bystyret i Oslo at store deler av havneområdene skulle frigjøres til byutvikling.

Tjue år senere er den ni kilometer lange Havnepromenaden i ferd med å bli et sammenhengende, lett tilgjengelig rekreasjonsområde for befolkningen.

Ved å samle og effektivisere den industrielle havnevirksomheten i Sydhavna - tre kilometer fra bykjernen - frigjøres arealer langs Havnepromenaden til boliger, rekreasjonsområder, grøntarealer og badeplasser. 

Estetisk potensiale

Det stiller arkitekter, landskapsarkitekter, ingeniører og andre faggrupper overfor en rekke utfordrende og spennende estetiske valg.

Da byutviklingen langs havna skjøt fart utover 2000-tallet oppstod det et behov for en helhetlig plan for havnas estetiske uttrykk.

Oslo Havn laget en estetisk veileder for Vippetangen (2012) og en for den industrielle Sydhavna (2010), hvor containerterminalen og annen industriell virksomhet skulle samles.

Tekst og utforming Estetisk veileder for Sydhavna av 2010 er ved Niels Torp Arkitekter AS.

Veilederen for Vippetangen ble etter to år erstattet av den mer overordnede «Havnepromenaden i Oslo – Prinsipp- og strategiplan».

Denne planen er et resultat av en arbeidsgruppe hvor Oslo kommune inviterte de sentrale aktørene langs Havnepromenaden til å delta. Slik fikk man en samlende, helhetlig estetisk veileder for hele Havnepromenaden, også for de områdene som ikke driftes og vedlikeholdes av Oslo Havn.

Sittemøbel langs Akershusstranda. Arkitekt: Pushak AS sivilarkitekter. Foto: Ivan Brodey.

 

Her legges føringer for estetiske valg som tas for alt fra skilting til strukturering av store byggeprosjekter, veiprosjekter og fargevalg på for eksempel siloene og containerkranene i Sydhavna.

Et mål er å ta vare på og videreutvikle det estetiske potensialet som finnes i eksisterende strukturer, og ha en overordnet plan for hvordan det kan arbeides med estetiske valg for nye strukturer.

Sammenhengende promenade

I Byhavna skal Havnepromenaden oppfattes som en sammenhengende promenade fra Bygdøy i vest til Grønlia i øst.

Overordnede prinsipper er:

1. Øke kontakten med vannet og byen.

2. Skape sammenheng og gjenkjennbarhet.

3. Utvikle og rendyrke delstrekninger.

4. Integrere steder for opphold og aktivitet.

Ved å rendyrke helhetsprinsippene vil hver strekning langs Havnepromenaden utvikles som noe eget og unikt.

Det var spesielt viktig å utvikle og rendyrke delstrekninger, integrere steder for opphold og aktivitet, utforske potensialet og øke komforten for publikum langs promenaden.

Gastenparken langs Akershusstranda har sitteplasser og nærhet til vannet. Bjørbekk & Lindheim AS landskapsarkitekter. Foto: H.K.Riise

 

Norges beste uterom

I 2019 ble Rådhusbrygge 2 kåret til Norges beste uterom etter omfattende rehabilitering. 

Rådhusbrygge 2 er en av flere utstikkere som ligger på rekke og rad med utspring i Rådhusplassen. Herfra har man storslått utsikt til Aker Brygge, Rådhuset, Akershus festning og flere av øyene i Oslofjorden.

Det er brukt fine materialer på Rådhusbrygge 2. Bar Bakke landskapsarkitekter AS. Foto: Tove Lauluten. 

 

Erlend Pehrson, landskapsarkitekt i Oslo Havn, var involvert i rehabiliteringen. 

– Vi ønsket å gi Rådhusbrygge 2 en x-faktor og tilrettelegge for opphold. Det er mange flere som bruker Rådhusbrygge 2 til rekreasjon og opphold enn nabobryggene. Rådhusbrygge 2 har pene uteområder og morsomme elementer integrert i prosjektet. Vi har brukt pene materialer - brostein og treverk. Vi laget nett å hvile i og vi har brukt glass i deler av brygga som gjør at man kan se ned på vannet. Grepene bringer folk vekk fra byens mas. De kan slappe av og nyte kontakten med vannet, forklarer Erlend Pehrson.

Fredfullt på Rådhusbrygge 2. Foto: H.K. Riise.
Her kan man slappe av i nettet og se ned i vannet. Foto: Tove Lauluten.

 

Erlend Pehrson, landskapsarkitekt i Oslo Havn. Foto: Tine Poppe.

 

Testbed – Skur 13

Vi laget testbeds for å prøve ut idèer.

Skur 13, som tidligere ble brukt som papirlager, er et godt eksempel på en midlertidig testbed.

– Beliggenheten i Byhavna gjorde at vi ikke kunne fylle Skur 13 med industriell havnevirksomhet. Vi foreslo å lage en aktivitetshall og inngikk en avtale med Bymiljøetaten og Oslo Skateboardforening. Resultatet er en aktivitetshall med egenorganisert idrett og aktiviteter som skateboard og crossfit, forteller Pehrson. 

Oslo Havn er fasilitator fordi vi eier tomta.

Skur 13 er en eksponert fasade i byrommet med en attraktiv beliggenhet. Fasaden brukes til å vise fram fotografiene til David Yarrow.
Skur 13 sett fra Tjuvholmen.Foto: H.K.Riise

Vippetangen

Området rundt Vippetangen, med sin beliggenhet mellom Rådhusplassen og Bjørvika kjennetegnes av gammel industri, med blant annet fiskehall og kornsilo. Fra Vippetangen har man panoramautsikt til øyene, Sørenga og Aker Brygge.

Veilederen peker på at det var for langt for publikum å gå rundt hele Vippetangen uten et sted å varme seg eller kjøpe noe å spise. Svaret ble mathallen Vippa (Skur 40).  

Skur 40 ble tidligere brukt av Tollvesenet til oppbevaring av beslaglagt gods.

Fra Fiskehallen ser man over mot Mathallen Vippa og kornsiloen til Strand Unikorn. Foto: H.K.Riise

 

Mathallen Vippa. 

 

Gastenparken

På Akerhusstranda utviklet vi Gastenparken, som ble åpnet i 2019.

Gastenparken er bygget rundt skulpturen Gasten av Per Palle Storm, som har stått her alene siden 1992. Skulpturen er laget til minne om alle som har tjenestegjort i Fellesflåten (1510-1814) og Den kongelige norske marine (1814-1945).     

I Gastenparken finner du gode sitteplasser og en lekker klatreskulptur til glede for barna og spreke voksne.

Gastenparken har også et klart miljøfokus. Brosteinen er gjenbruk og det er sådd en blomstereng som gir et mykt inntrykk og bidrar til økt biologisk mangfold i byen.

Den flotte treskulpturen i Gastenparken. Foto: Marthe Landsem.

Sydhavna – arkitektens innsikt

Den industrielle, bynære containerhavna på Sjursøya har en avgjørende samfunnsnyttig rolle for Oslo og Østlandet.

En moderne containerhavn sørger for en effektiv og miljøvennlig tilgang til varer for befolkningen.

Sjøtransport av varer fjerner forurensende godstransport med lastebil fra veisystemene som leder inn til byen.

En bynær havn er godt synlig for befolkningen fra sjøen, fra byen, fra E18 og fra de nærliggende boligområdene, noe som stiller krav til havnas estetikk.

Containerhavna på Sjursøya har moderne elektriske, stillegående kraner. Fargesetting containerkraner: Sivilarkitekt Mette L´orange. Foto: H.K.Riise

Estetikken forankres i logistikken

Estetisk veileder for Sydhavna har som hovedtese at estetikken skal forankres i logistikken. Havnevirksomheten skal eksponeres for byens befolkning og ikke skjules.

Vi tar utgangspunkt i at byens befolkning generelt synes at havnas virksomhet med sin dynamikk er spennende.

Logistikken baseres på flyplasslogistikk, med enkle og synlige mønstre.

Flyplasslogistikk. Foto: H.K.Riise.

 

Sydhavna er i kontinuerlig, dynamisk utvikling med utgangspunkt i ønskene og behovene til Oslo Havns kunder. Det er derfor vanskelig å legge helt konkrete, langsiktige handlingsplaner for hvordan Sydhavna skal se ut fra et estetisk perspektiv, fordi vi ikke alltid vet hvilke typer bygg og strukturer som bygges når.

Den estetiske veilederen er likevel et nyttig verktøy for arkitektene og andre fagpersoner som jobber med estetiske og strukturelle spørsmål i Sydhavna.

Arkitekt Kjersti Olsen bidrar med gode eksempler.

Kjersti Olsen, arkitekt i Oslo Havn. Foto: Tine Poppe. 

Synliggjøre naturlige former

– Vi ønsker å ta utgangspunkt i det enkelte anleggets funksjon og identitet ved innspill til utforming og estetikk. Vi kan påvirke dette bare til en viss grad for anlegg og installasjoner til industriformål. Det vi velger å styre på skal underbygge de funksjonelle rammene som følger av virksomheten eller aktiviteten, sier Kjersti Olsen.

Oslo Havns rolle som tilrettelegger kan være å synliggjøre de flotte formene og volumene som ligger i noen av konstruksjonene. Ved valg av farger og belysning kan vi fremheve det som er mest attraktivt og kanskje dempe synligheten til noen mindre attraktive elementer.

– Spesielt Nordre Sjursøykai er viktig fordi den er så synlig fra byen, sier Olsen.

Atmosfæriske farger

– Veilederen sier at vi skal jobbe med atmosfæriske farger – som gråblått og andre lyse farger – slik at dominerende strukturer som siloer og kraner kan gli litt inn i og fade ut mot himmelen og bakgrunnen. Siloanlegget til Norcem er for eksempel malt i industrielle blågrå farger i tre forskjellige valører - en veldig lys, en mellomfarge og en mørk. Her har målet vært å understreke formene til siloen, forteller arkitekten. 

Siloen til Norcem er malt i tre blånyanser. Fargesetting Norcems siloanlegg: Kristin Jarmund Arkitekter AS. Foto: H.K.Riise.
Sydhavna sett fra Utsikten langs Kongsveien. Foto: H.K.Riise.

Sterkere farger på bakkeplan

– Vi markerer porter og inngangspartier med sterkere farger eller kontrastfarger, gjerne med utgangspunkt i kundenes egne logoer og grafiske profil. Det er en fordel med tanke på logistikk og sikkerhet, sier Olsen. 

Langs adkomstveiene inn til Sydhavna og Sjursøya er det plantet trær.

To grønne parker/buffersoner – Bekkelagsbadet og buffersonen ytterst på Sjursøya - er allerede etablert. En tredje buffersone mot Grønlia stå klar i løpet av de nærmeste årene.

Buffersonene synliggjør overgangen mellom den industrielle havnevirksomheten i Sydhavna og de tilgrensende områdene mot Ormsund, fjorden og Grønlia. Buffersonene er viktige for å skjerme naboene for havnas larm og bråk. De utgjør et viktig skille mellom byen og den industrielle havnevirksomheten. 

Bekkelagsbadet er en av buffersonene som synliggjør overgangen mellom havnevirksomheten og de nærliggende områdene. Bar Bakke landskapsarkitekter AS. Foto: Edvin Wibetoe.

 

– Trær og grønne buffersoner er viktig. Vegetasjon kan brukes som strukturerende elementer for å rydde i omgivelsene og understreke logistikklinjer og transportmønster. Trær og vegetasjon tilfører også en mykere dimensjon til de røffe industriområdene. Det blir tydeligere etter hvert som trærne langs adkomstveien blir større og det gror til i buffersonene, avslutter Kjersti Olsen.