Les Oslo havns årsberetning for 2023
- Selv med redusert godsvolum økte salgs- og leieinntektene i 2023. Oslo Havn har et tydeligere fokus på forretningsmessig drift. Økte priser gir inntekter til å fornye infrastrukturen og tilrettelegge for mer miljøvennlig sjøtransport, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Rundt 75 prosent av Oslo Havns inntekter kommer fra havnerelatert virksomhet. Resterende kommer fra utleie av arealer og bygg.
Havnas priser er også et virkemiddel for å nå miljømål.
- Det skal lønne seg å investere og ta i bruk nullutslippsteknologi. Økte miljøbidrag fra alle skip og differensierte miljørabatter øker investeringstakten. Skip som reduserer utslipp skal premieres, sier Ingvar M. Mathisen.
bynære havn. Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo Havn.
Flere passasjerer, mindre gods
Flere passasjerer reiste i fjor over Oslo havn. Nesten to millioner passasjerer valgte å ta turen med utenlandsfergene til Kiel og København, en økning på 12 % fra året før.
156 cruiseskip med nesten 360 000 passasjerer besøkte Oslo. Det er en passasjervekst på 33 prosent.
4,2 millioner passasjerer reiste med lokal rutegående passasjertrafikk(Ruter). Nivået er tilbake på et høyere nivå enn før pandemien.
I takt med økt inflasjon og renteheving gikk godsvolumene over Oslo havn ned i de fleste segmenter. Dette gjelder alt fra forbruksvarer i containere til olje og nye biler.
Yilport Oslo er Norges største containerhavn. Over lang tid har stadig flere varer kommet sjøveien til Oslo og nådde sin foreløpige topp i 2022 med 299 000 TEU. Mot slutten av 2022 endret situasjonen seg markant i negativ retning på grunn av lavkonjunkturen som fortsatte gjennom 2023. Containeromsetningen endte på 243 000 TEU, en reduksjon på 19 prosent.
Havnevirksomheten har alltid vært viktig for Oslo. Passasjertrafikken bidrar til å binde Oslo sammen med områdene rundt oss. Over havna kommer store mengder av de varene byen og omkringliggende områder er avhengige av for å fungere.
- I en verden med stor geopolitisk uro og økt usikkerhet, blir havnas kritiske rolle for å forsyne byen med varer enda tydeligere. Det understreker vår viktige rolle for å tilrettelegge for en effektiv, miljøvennlig og moderne havn. Målet er mer gods sjøveien og redusere fossil tungtransport på veiene, sier Ingvar M. Mathisen.
Samarbeid for miljøvennlig sjøtransport
Oslo Havn jobber for å gjøre sjøtransporten enda mer miljøvennlig. Sammen med kunder og samarbeidspartnere utvikler vi fremtidens havn.
-Oslo Havn samarbeider med flere aktører om å nå målet om 85 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Det gjøres langsiktige investeringer i infrastruktur som reduserer utslipp fra tunge kjøretøy og skip, sier Ingvar M. Mathisen.
Oslo bygger landstrøm til alle typer skip. Nå står Oslos cruisekaier for tur. Et nytt landstrømanlegg for cruise påbegynt i 2023 vil stå ferdig på Revierkaia til årets cruisesesong. På Filipstad planlegges landstrøm til cruiseskip som kan benyttes frem til fremtidig byutvikling. Dette skal stå klart i 2025. Det planlegges landstrøm til container- og tankskip.
Oslo har en bynær havn som gir kortere kjøreavstand for lastebiler og varebiler. Det letter innfasingen av nye nullutslippskjøretøy. I juni 2023 åpnet Norges første og største offentlige ladestasjon for tungtransport på Grønlia. Det betyr at gods i fremtiden kan fraktes tilnærmet utslippsfritt i en grønn korridor fra skipet til forbrukeren.
Oslo by inngikk i 2023 avtale med Rotterdam by om en grønn korridor mellom Rotterdam og Oslo for containerskip i 2025. Rederiet Samskip planlegger to hydrogendrevne containerskip i rute mellom Rotterdam og Oslo.
Felles fergeterminal bør legges til Vippetangen
Oslo havn er involvert i en rekke planer og prosjekter som er viktig for både byens og havnas utvikling. Fremtidig lokalisering av utenlandsfergene i Oslo er en av dem. Politisk behandling ventes å skje sommeren / høsten 2024.
Oslo Havn mener at en felles fergeterminal for utenriksfergene på Vippetangen er eneste realistiske alternativ. Det vil frigjøre Hjortnes, hvor Color Line er lokalisert i dag, til byutvikling. Samtidig kan Oslo Havn beholde Kongshavn i Sydhavna til fremtidig havneutvikling.
Oslo Havn ledet i fjor arbeidet med å se på mulighetene for å samle nødetatene på Kongshavn. Nødetatene er samstemte i at Oslo blir tryggere, hvis det etableres en felles beredskapshavn.
De store byggeprosjektene i Oslo- og omegn har ført til et stort behov for å gjenvinne masser i en fremtidig sirkulærøkonomi. Oslo havnestyret vedtok i 2023 at det skal bygges en pilot for en massegjenvinningsterminal på Kongshavn.
-Å bygge fergeterminal på Kongshavn er et dårlig alternativ på grunn av klima, miljø og naturmangfold. Kongshavn er den siste arealreserven i Sydhavna, og bør derfor brukes til en fremtidig beredskapshavn for nødetatene og en massegjenvinningsterminal. Slik kan sikkerheten- og beredskapen i Oslofjorden styrkes. Og byen får en miljøvennlig løsning for massegjenvinning. Utskiping av masser fra havna kan være det mest miljøvennlige og samfunnsøkonomiske alternativet når enorme volumer skal fraktes til kunder som har behov for sand og stein, sier Ingvar M. Mathisen.