Kongen har denne uken besøkt Danmark og Norge i forbindelse med utviklingen av hydrogenmarkedet i Nordvest-Europa.
Siste stopp på programmet i Oslo var en guidet båttur i havna, med den elektriske charterbåten «Brisen».
Havnedirektør Mathisen og Heidi Neilson - sekssjonssjef plan og miljø i Oslo Havn - fortalte kongen om tiltakene Oslo Havn gjennomfører for å nå våre ambisiøse klimamål.
- Det var en stor ære og glede å være vertskap for kong Willem-Alexander og guide han på båttur i Byhavna og Sydhavna. Vi har kommet langt i det grønne skiftet i Oslo Havn, særlig med landstrøm. Men vi når ikke våre ambisiøse klimamål uten tett samarbeid med de store havnene på kontinentet med tanke på grønne drivstoff som hydrogen. Derfor er det svært gledelig at kongen engasjerer seg i dekarbonisering av skipsfarten, sier havnedirektør Mathisen.
- Kongen var nysgjerrig og lot seg imponere over hvor mye landstrøm og lading vi har kapasitet til her i Oslo. Når han hørte at vi har landstrøm til cruiseskip, utenriksfergene og lokalfergene så spurte han: Da har dere vel ikke nok kapasitet til å lade kjøretøyen som henter varer i havna? Men jo det har vi jo, vi bare bruker nettkapasitene enda smartere enn før, forteller Heidi Neilson i Oslo Havn.
Første grønne korridor
I september i fjor signerte Oslo og Rotterdam en maritim samarbeidsavtale, hvor målet er å etablere en grønn transportkorridor mellom de to byene.
Oslo Havns eier, næringsbyråd Anita Leirvik North, deltok både på ettermiddagens båttur og i en paneldebatt på Rådhuset hvor temaet var grønne korridorer.
- Vi ønsker oss en utslippsfri inn- og utseiling i Oslofjorden og en grønn skipskorridor mellom Oslo og Rotterdam. For å få til dette har vi inngått en samarbeidsavtale (MoU) med Rotterdam. Byene har tett dialog og kunnskapsdeling for å legge til rette for raskere omstilling og forenklede prosesser. Vi støtter også innovasjonsaktører som bidrar til grønn transport mellom byene våre, sier Anita Leirvik North.
Byråd North ønsker å bidra til å bryte ned regulatoriske restriksjoner.
- Vi vet at regulatoriske restriksjoner for omstilling kan være en barriere, så vi jobber på flere plan. Jeg besøkte Rotterdam i mai i år og deltok på Rotterdams World Hydrogen Forum, og i går hadde vi en arbeidsdag sammen med Rotterdam om disse temaene. Dagens møte på Rådhuset er etter min mening en viktig oppfølging for å få til grønn korridor, sier North.
Innovasjonsaktører
Rederiet Samskip bygger to hydrogendrevne containerskip, og spiller en sentral rolle i dette samarbeidet. SeaShuttle 1&2 skal etter planen settes i rute mellom Oslo og Rotterdam i løpet av 2026, og bli den første grønne korridoren mellom Norge og kontinentet.
Det er foreløpig uavklart hvor containerskipene kan bunkre hydrogen til en fornuftig pris - en forutsetning for etablering av den grønne korridoren.
- Optimalt vil drivstoffbunkring utføres samtidig med laste- og losseoperasjon i en eller flere av de regulære anløpshavnene. Vi er i dialog med flere produsenter og leverandører, både i Norge og i utlandet. Vi har et konkret behov som ingen foreløpig har sagt at de skal levere. Men det er mange som kan hvis de vil, sier Are Gråthen, regionaldirektør for Samskip i Norge og Sverige.
Det investeres tungt i infrastruktur til hydrogenproduksjon i både Rotterdam havn, Groningen havn og The North Sea Port. I Norge har Enova nylig bevilget 144 millioner kroner til et hydrogenanlegg på Slagentangen i Oslofjorden. Også Oslo Havn undersøker om det er mulig å tilby bunkring av hydrogen i Sydhavna.
Likevel er det fortsatt barrierer med tanke på pris og tilgjengelig.
- At Enova og EU proaktivt går inn og støtter prosjekter med oppstartskapital er oppløftende og nødvendig. Løsningen ligger i de respektive styrerommene hos de som er villige til å satse på det grønne skiftet. Det vil tvinge seg frem enten man vil eller ikke, sier Gråthen.