Kystvakten er en del av Sjøforsvaret og er underlagt forsvarsdepartementet. De har en sentral rolle i å sikre norske farvann, håndheve nasjonale lover og regler, og ivareta miljø- og ressursoppgaver til sjøs. Det er totalt 15 kystvaktfartøy.
— Det kan kanskje virke som mange, men det er nødvendig med tanke på våre enorme havområder. Norges havområder er syv ganger større enn landområdet, og vi må være til stede langs hele kysten, sier skipssjef Stig André Salt Svanevik.
Kystvaktfartøyet "KV Nornen" tilhører indre kystvakt. Deres ansvarsområde strekker seg fra svenskegrensa til Egersund. Selv om det dekker et mindre geografisk område enn de andre kystvaktene, har de mer enn nok å gjøre. Hver måned besøker Nornen Oslo.
Festivalsommer
Kystvakten bistår mange og kan assistere i nødsituasjoner. De kan slepe båter som er i nød og har oljelenser som kan fange eventuelle utslipp, og røykdykkere om bord som kan slukke brann. Politiet har begrensede ressurser tilgjengelig på sjøen og får ofte hjelp av kystvakten.
– I sommer støtter vi politiet på ulike arrangementer og festivaler, som Slottsfjell i Tønsberg, skutefest i Fredrikstad og på Skalldyrfestivalen i Mandal. Det er først og fremst for sikkerheten at vi er der. Med vår tilstedeværelse håper vi også å bidra til at folk tar de riktige valgene når de er på festival med båt, sier Svanevik.
Tidligere i sommer hjalp kystvakten politiet i letingen etter en savnet person i Bunnefjorden:
– Vi har et ansvar for søk og redning på alle norske havområder- helt opp til Nordpolen. Redningsselskapet gjør jo en vanvittig god jobb, men de er som regel kun tre-fire på jobb i hver redningsskøyte, sier Svanevik.
Også Tollvesenet nyter godt av kystvaktens tjenester.
– Vi hjelper Tollvesenet med skrogsøk på skip, ved bruk av undervanndrone og dykkere. De ser om noe ulovlig har blitt festet på skroget, ettersom det er en velkjent smuglermetode. Også utenlandske fartøy blir visitert. At det blir smuglet med skip, er det ingen tvil om. Over 90 prosent av varetransporten i verden er på sjøen, sier Svanevik.
Livet om bord
Halvparten av mannskapet om bord er i førstegangstjenesten. Julian Prestøy har vært om bord i ti måneder, og trives godt med arbeidsoppgavene.
– Jeg jobber med sanitet, men de andre er røykdykkere.
Hvordan er det å tilbringe førstegangstjenesten her?
– Jeg synes det er veldig fint. Jeg ønsket meg til sjøforsvaret. For øyeblikket er vi seksten til sammen, så vi blir godt kjent. Iblant kan jeg kjenne på at det ikke er så mye privatliv. Men vi i førstegangstjenesten sitter åtte timer vakt om dagen når vi er oppankret eller ligger i kai, så da får vi tid for oss selv. Min vakt er fra åtte til tolv, både dag og natt.
Svanevik forteller at førstegangstjenesten er involvert i mange oppgaver:
– De er røykdykkere, skyttere, går utkikksvakter og maskinrunder. Vi er helt avhengige av de menige, og vi får ikke driftet kystvakten uten dem.
Overvåker miljøet i Oslofjorden
Miljøovervåkning er også en viktig oppgave.
– Vi kontrollerte ferdselsforbudet i forbindelse med fuglereservater og ulovlige fiskeredskaper. Og har alltid øynene med oss for å sikre at miljøvern blir respektert.
Hummeren er fredet mange steder.
– Vi beslaglegger og anmelder dersom vi ser at folk ikke respekterer hummerfredningen. Du kan få en bot på 8 til 12 tusen for å sette ut ulovlige teiner.
Ulovlig diesel på sjøen kontrolleres også:
– Vi har luftdrone som brukes til alt fra leteaksjoner til miljøovervåkning. Vi kan sette på utstyr på dronen og sende den opp i røyken til lastefartøy. Dronen registrerer hvordan type drivstoff den går på, og vi sikrer at det ikke er ulovlig drivstoff.