Landstrøm – fokus på felles løsninger i Oslofjorden

Heidi Neilson
Heidi Neilson, miljøsjef i Oslo Havn, deltar i samarbeidsprosjektet «Utslippsfri Oslofjord». Foto: HK Riise.
Sju havner i Oslofjorden har etablert samarbeidsprosjektet «Utslippsfri Oslofjord».

Samarbeidet skal bidra til å kutte klimautslippene fra havnene og sjøtransporten i Oslofjorden. Havnene samarbeider om like løsninger for landstrøm, slik at det skal være enkelt for skipene å koble seg til landstrømanleggene i alle havnene.

— Vi vil vurdere like krav. Vi vil gjerne ha like miljøløsninger i alle havnene. Vi vil helst at dette skal være på nasjonalt plan og på EU-nivå. Men vi venter ikke på at utviklingen skal skje andre steder først, sier Heidi Neilson, miljøsjef i Oslo Havn.

Intensjonen er å løfte samarbeidet mellom havnene opp på regionalt nivå. Havnesamarbeidet er en plattform som kan bidra til økt bruk av felles utslippsfrie løsninger til skip og tungtransport i og rundt havnebyene i Oslofjorden.

I tillegg til Oslo Havn deltar havnene i Larvik, Drammen, Borg, Grenland, Kristiansand og Moss i samarbeidet.

'Bilde
LANDSTRØMANLEGG: Landstrømanlegget for utenlandsfergene på Vippetangen. Foto: Klaus Sandvik. 

De små hjelper de store

Ett av målene er å finne ut hva som skal til for å få rederiene til å bygge om båtene til landstrøm. Det er også viktig å utvikle felles landstrømløsninger på tvers av landegrenser.

— Nå begynner vi i det små i Oslofjorden. Da trenger ikke de store havnene, som Hamburg og Antwerpen, finne opp hjulet på nytt. De kan få kravspesifikasjonene til landstrømanleggene ferdig utviklet av oss, sier Heidi Neilson.

Fokus på ubrukte landstrømanlegg

En nylig artikkel i Kommunal Rapport fokuserte på at flere av de etablerte landstrømanleggene som er bygget i Oslofjorden – prosjekter som har mottatt støtte fra Enova - ikke er tatt i bruk.

Drammens landstrømanlegg kostet 25 millioner kroner og sto klart i desember i fjor, skriver Kommunal Rapport.

— Per i dag har ikke ett skip koblet seg til. Det er en felles utfordring de fleste havnene i Oslofjorden har. Det er derfor vi har etablert et samarbeid for å forsøke å påvirke rederne. Det kan bli nødvendig med både pisk og gulrot. De må se at det lønner seg, sier assisterende havnesjef Ivar Vannebo i Drammen Havn til Kommunal Rapport.

Bygger når man kan

— For havnene er det viktig å bygge landstrømanleggene når bidragene til finansieringen er tilgjengelig. Derfor bygger man i noen tilfeller først for deretter å jobbe med å påvirke kundene til å bygge om skipene til landstrøm. Når havnene samarbeider blir det også enklere for våre felles kunder å ta i bruk like løsninger og få en større gevinst ved å spare mer drivstoff og redusere skipets utslipp, sier miljøsjef Neilson.  

SYDHAVNA: Oslo Havn har et forprosjekt for landstrøm til containerskip. Foto: Motion Air.

Vanskeligere med landstrøm til containerbåter

I Oslo Havn brukes landstrømanleggene daglig av utenlandsfergene til Color Line og DFDS.

— I Oslo har vi ikke bygd løsninger for landstrøm til containership enda. Men vi har et forprosjekt. Vi vil at det skal være lett å bruke når det først er klart. Det er vanskeligere med containerbåter. Noen har kjøling til ferskvarer om bord, andre ikke. Generelt bruker de mindre drivstoff når de ligger til kai. Innsparingene er derfor lavere for containerskip sammenliknet med utenlandsfergene og sementskipene. Da vil det ta lenger tid for rederiene å tilbakebetale investeringene sammenliknet med de som har større forbruk, sier Neilson.

Oslo Havn bygger nå i første omgang landstrømanlegg for sementskipene til Heidelberg. Sementbåtene ligger ganske lenge til kai når de blåser sement over til siloen, noe som gir et stort strømforbruk. Landstrøm til sementskipene er derfor et effektivt miljøtiltak.

Inspirert av ikoniske amerikanske havner

Heidi Neilson lot seg inspirere under en studietur i 2018 til The Port of Los Angeles og The Port of Long Beach.

The Port of Long Beach har investert 180 millioner dollar for å sikre at alle seks containerterminalene deres har landstrøm. The Port of Los Angeles har mer enn 50 tilknytningspunkter for landstrøm, noe de hevder er mest i verden.

Det er kort avstand mellom de to havnene, som er blant de største i verden. De vil begge være best og konkurrerer knallhardt, men på to viktige områder velger de å samarbeide: Miljø og sikkerhet.

— Det var særlig to ting som festet seg hos meg da vi besøkte de to havnene. De har operatører som konkurrer side ved side på de fleste områder innenfor havnedrift. Men på miljø og sikkerhet var de opptatt av at de ikke skulle konkurrere. Der skulle det være like krav og retningslinjer for alle, sier Neilson.

De to havnene har sitt eget havnepoliti som holder oppsyn på land og under vann.

Makt bak kravene

De amerikanske havnene er få og mektige.

— Føderale myndigheter setter kravene til landstrøm i havnene. De venter ikke på internasjonale like regler. Det innebærer at de rederiene som anløper ofte, og som står for de største utslippene, er pålagt å bruke landstrøm, sier Neilson.

Overført til Oslofjorden

Situasjonen i Oslofjorden og Europa er annerledes.

— Her er det mange havner, med mindre avstand, og kanskje større konkurranse. På miljøområdet opplever jeg at havnene i Norge er rause og inkluderende. I Oslofjordsamarbeidet føler vi oss som kolleger med felles målsetninger for et bedre miljø, sier miljøsjefen.

Neilson lot seg likevel inspirere av miljøsamarbeidet mellom de amerikanske havnene. Innenfor miljøsektoren bør havnene samarbeide istedenfor å konkurrere.

— Oslo har et bystyrevedtak på å bli utslippsfrie innen 2030. Vi trenger en bærekraftig havnesektor for å kunne løse klimautfordringene.