14. mai annonserte Eric Adams, ordfører i New York, en stor avtale med havnemyndighetene i New York og New Jersey, guvernøren i New York og New York City Economic Development Corporation (NYCEDC).
Avtalen gjør det mulig for byen å utvikle den utdaterte Brooklyn Marine Terminal til en moderne og grønn havneterminal.
Containerterminalen har en sentral beliggenhet i Red Hook ved havnefronten i Brooklyn. Målet er at den skal fungere som et bynært mikromobilitetssenter for gods som skal videre fra havna til de fem bydelene.
- I Red Hook vil vi tilrettelegge for å ta inn varer som det gir mening å beholde innenfor byen New York. 50% av varene som kommer til Red Hook fraktes tilbake til New Jersey med lekter, før de blir lastet på en bil og kjørt tilbake til byen. Det gir ingen mening. Så vi ønsker å gjøre dette til et sted hvor mat kan komme inn til byen med båt og bli distribuert til de fem bydelene med elektriske kjøretøy, pram eller hurtigbåt, forteller Andrew Kimball, president og CEO i NYCEDC.
New York skal redusere lastebiltrafikken inn til byen, ved å utvikle lokal sjøtransport, skape arbeidsplasser og et attraktivt nabolag tett på havna.
Norsk historie i Red Hook
Nettopp Red Hook i Brooklyn har en interessant posisjon i norsk sjøfart- og utvandrerhistorie. På begynnelsen av 1920-tallet kollapset den internasjonale godshandelen. Tusen norske sjøfolk som befant seg i New York ble arbeidsløse og ute av stand til å reise hjem. Mange bosatte seg på en søppeltomt kalt Ørkenen Sur ved Erie Basin i Red Hook. Ørkenen Sur ble bosted for mange norske sjømenn uten hyre, inntil slumbebyggelsen ble revet i 1934.
Besøk i Norge
Under to uker etter kunngjøringen til ordfører Adams var en delegasjon fra New York – ledet av Andrew Kimball - i Norge på studietur. Terminalen i Red Hook kan bli omtrent like stor som containerterminalen på Sjursøya i Oslo, som håndterer opp mot 300.000 containere i året.
- Det har vært underinvestert i Brooklyn Marine Terminal i over tretti år. De mottar omtrent 60.000 containere i året. Vi tror vi kan fem- eller seksdoble det uten problemer, sier Kimball.
I New York-skala vil terminalen i Red Hook bli liten. De virkelig store volumene med varer ankommer containerhavnene på Staten Island (Port Liberty New York Terminal) og New Jersey (Port New Ark container terminal). The Port of New York & New Jersey håndterte 9,5 millioner containere i 2022.
Terminalen i Red Hook har likevel forutsetninger for å bli en viktig brikke i sjøtransporten i New York. Terminalen kan redusere lastebiltransport lokalt, og bidra til å kutte utslipp og skape nabolag med plass til mennesker og byliv.
- Det er spennende at New York skal utvikle en bynær containerterminal, med ganske like forutsetninger som Oslos containerterminal. Begge steder har terminalene svært god beliggenhet, tett på mottakerne av varene. Når varer fraktes med båt helt inn til en bynær havn fjerner det trafikk fra veinettet. Det gir også gode forutsetninger for lokal varelevering med elektriske lastebiler, sier Heidi Neilson, seksjonsleder for plan og miljø i Oslo Havn.
Grønne løsninger og innovasjon
Delegasjonen fra New York hadde et omfattende femdagers program i Norge. Det overordnete temaet var offshore vindkraft og grønne løsninger i havnesektoren. De besøkte Equinor i Bergen, i forbindelse med et havvindprosjekt som Equinor og NYCEDC skal realisere sør for Brooklyn Marine Terminal. De så også på Northern Lights sitt karbonfangstprosjekt på kontinentalsokkelen.
Siste del av studieturen bestod av et møte på rådhuset i Oslo med Anita Leirvik North, byråd for kultur og næring (Oslo Havns eier) og en tur til Nesodden med elektrisk ferge.
- Denne delen av turen handler om å forstå Oslo havn og det faktum at havna beveger seg raskt mot nullutslipp. Alt dette er superrelevant for oss når vi planlegger Brooklyn Marine Terminal, som er 125 dekar, sa Kimball etter møtet.
På rådhuset fikk Kimball og delegasjonen høre om Hafslund AS, Oslo kommunes eget energiselskap. Hafslund Oslo Celsio skal realisere karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud. Flytende karbon skal fraktes med skip fra Oslo havn, og føres ned i på kontinentalsokkelen. Det vil kutte 17 % av Oslos klimagassutslipp.
- Det er motiverende at New York ønsker å utvikle en havneterminal og et nabolag som er inspirert av blant annet Oslo. Vi har kommet langt i elektrifiseringen av havna og det legges merke til. Oslos mål er å bli verdens første utslippsfrie by. Byens plassering ved fjorden og en bynær havn hvor varene kommer sjøveien og håndteres utslippsfritt bidrar til det grønne skiftet. New York ligger helt i tet på innovasjon og næringsutvikling, så det blir spennende å følge prosjektet ved Brooklyn Marine Terminal, sier Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring.
Byutvikling finansierer havneutvikling
Fjordbyvedtaket fra år 2000 slår fast at gamle havneområder sentralt i Oslo skal byutvikles. Byutviklingen finansierer nullutslipps infrastruktur og effektiviseringen av havneaktivitetene i Sydhavna.
- Prinsippet er at boligutvikling og passasjertrafikk konsentreres i byhavna, mens godstrafikk og havnerelatert industri utvikles i Sydhavna. Det gir forutsigbarhet i den langsiktige planleggingen av nullutslippshavna, og er en viktig forutsetning for framtidig vekst i sjøtransporten, sier Heidi Neilson.
Både i New York og Oslo bygges det stadig mer ved vannkanten. På Sjursøya produserer Norcem og Unicon betong som fraktes den korte veien til lokale byggeplasser med elektrisk lastebil. Tilslagsmaterialene sand, stein og grus ankommer byen med skip.
- Vi ønsker at Brooklyn Marine Terminal skal være et sted hvor byggematerialer kan komme inn, slik som i Oslo. Å få inn massive byggelaster med lastebil er ekstremt vanskelig i New York. Når vi planlegger stedet, vil vi også legge til boliger og grøntområder i ytterkanten. Boligene kan subsidiere utbyggingen av den moderne havnen. Alle disse tingene har Oslo gjennomført. Så vi har lært mye, sier Kimball.
Elektrifisering av ferger
Etter møtet på rådhuset spaserte delegasjonen fra New York den korte veien til Nesoddferga. New York har et stort nettverk av ferger som de ønsker å elektrifisere.
- New Yorkere ønsker i økende grad å reise via vann, takk og lov. Vi ønsker å konvertere til el-ferger, så det er noen viktige lærdommer her. Vi har også en svært robust cruiseindustri og landstrøm. Kapasiteten må utvides fordi størrelsen på skipene har eksplodert de siste årene, sier Andrew Kimball, president og CEO i NYCEDC.
I Oslo har lokalferger, utenriksferger og cruiseskip tilgang til landstrøm i byhavna.
- Først bygde vi landstrømanlegg til utenriksfergene, som hadde det største potensialet for å kutte utslipp. I løpet av 2025 vil alle skipssegmenter i byhavna og industrihavna ha tilgang til landstrøm. Bare i år åpner vi landstrømanlegg for cruiseskip på Revierkaia og containerskip på Sjursøya, sier Heidi Neilson.
Neilson har stor sans for prosjektet ved Brooklyn Marine Terminal. Til Kimball sa hun;
- Det er unikt at dere ikke bare vil bygge boliger, men ha gode logistikk-løsninger via sjøen. I havnebyer flest er tanken at godset må bort fra folk og byen. Vi glemmer at vi som bor i byen ønsker godset. Godset kommer uansett. Hvis det ikke kommer sjøveien, kommer det med jernbane eller på veiene. Utbygging av veinettet og lange bilkøer påvirker folks liv mye mer negativt enn sjøtransport. Så jeg synes det er genialt slik dere tenker. Det er en mulighet her til å se passasjerer, gods, handel, byutvikling og boliger i sammenheng. Det er veldig interessant, jeg er så glad for å ha dere her.
De neste 12-18 månedene skal Kimball og kollegene hans utvikle en masterplan for havneområdet i Red Hook, Brooklyn. De skal studere flere mindre havner.
Oslo Havn skal kutte utslippene med 85 % innen 2030 og bli en nullutslippshavn på sikt.
- Vi har kommet ganske langt og bygger infrastruktur i nullutslippshavna i Oslo. Vi gjør investeringene nå, som er viktig og riktig for havnebyen Oslo. For vi og alle andre har dårlig tid med å kutte klimagassutslipp. Alle må ta ansvar i det grønne skiftet. For å lykkes er det viktig med samarbeid og dele kunnskap, sier Heidi Neilson.