Oslo Havn har siden 2017 jobbet målrettet med handlingsplanen for å bli en nullutslippshavn.
- Oslo Havn har som visjon å være verdens mest effektive og miljøvennlige byhavn. Havna leverer på det grønne skiftet, ikke bare til skipene, men til hele transportkjeden, sier Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo.
Innsatsen har allerede resultert i en utslippsreduksjon på 26 prosent, fra 47.700 tonn CO₂ i 2017 til 35.000 tonn CO₂ i 2024.
- Alle vil kutte utslipp. Vi gjør det. Havna bidrar til å redusere utslippene i flere sektorer i kommunen. Her kan tunge kjøretøy lade og fylle biogass før de kjører videre med varer som kom med skip. Flere kan dele på landstrømanleggene for skip. De kan hurtiglade turbusser, betongbiler, terminalutstyr og lastebiler, sier Heidi Neilson, fungerende direktør for plan og utbygging i Oslo Havn.
Ambisiøs plan
Handlingsplanen “Oslo havn som nullutslippshavn” (vedtatt i 2018) inneholder 17 tiltak for å nå det ambisiøse klimamålet. Det inkluderer utslipp fra inn- og utseiling til Oslo.
I rapporten “Status for nullutslippsplanen 2017-2024" gjør vi opp foreløpig status. Hva er resultatet så langt? Er det virkelig realistisk å kutte utslippene med 85 prosent innen 2030?
Sjøtransport og havnedrift i Oslo står for om lag fire prosent av kommunens totale utslipp. De største bidragsyterne til utslippene er utenriksferger, lokalferger, cruiseskip, containerskip og enkelte landbaserte aktiviteter. Likevel er sjøtransporten i seg selv det beste klimatiltaket. Sjøtransport er energieffektivt. På skip reiser varene kollektivt. Dermed reduseres behovet for veitrafikk.
Per 2024 er 10 av 17 tiltak gjennomført og tre er fortsatt under arbeid. Landstrøm og elektrifisering av ferger har hatt stor innvirkning for å redusere utslippene. Men for å nå de ambisiøse målene, må flere skip gå over til nullutslippsdrivstoff. Energieffektiviseringen må intensiveres kraftig.
Store fremskritt og tiltak gjennomført
Oslo Havn har siden 2018 implementert en rekke tiltak for å redusere klimagassutslippene:
- Landstrøm for utenriksfergene (Color Line, DFDS) og cruiseskip
- Elektrifisering av Nesoddfergene og øybåtene
- Miljødifferensiering av havneavgifter for å insentivere lavutslippsskip
- Energieffektivisering med solceller, LED-belysning og elektrisk terminalutstyr
- Hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy på Grønlia og Revierkaia.
Veien videre til 2030
For å nå målet om 85 prosent utslippsreduksjon må følgende tiltak realiseres:
- Landstrøm til containerskip, tankskip og flere bulkfartøy
- Utvidelse av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy
- Innfasing av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og biogass
- Etablering av grønne transportkorridorer med nullutslippsskip
- Økte økonomiske insentiver for lav- og nullutslippsfartøy
Utfordringer og samarbeid er avgjørende
Det er fortsatt utfordringer når det gjelder investeringer i nye drivstoffløsninger, tilpasning av eldre skip til landstrøm og behovet for forsterket nettkapasitet i havneområdene. Oslo Havn samarbeider med rederier, myndigheter og internasjonale samarbeidspartnere for å finne løsninger.
Oslo Havn bidrar til Oslos mål
Oslo Havn spiller en sentral rolle i det grønne skiftet også utenfor havnas område i Sydhavna og i Byhavna.
- Vi bidrar til Oslos mål om 95 prosent utslippsreduksjon innen 2030. Det gjør vi gjennom infrastrukturtiltak, insentiver og teknologiske innovasjoner, sier Heidi Neilson.
I perioden 2018-2024 har Oslo Havn investert opp mot 225 millioner i nullutslippsinfrastruktur. Det er søkt og mottatt Enova-støtte på ca. 94 millioner. Inkludert pågående prosjekter har Oslo Havn investert ca. 154 millioner i Byhavna og ca. 71 millioner i Sydhavna.
– Oslo Havn viser at det er mulig å kutte utslipp betydelig samtidig som vi opprettholder en effektiv havnedrift. Vi fortsetter å investere i grønne løsninger for å sikre at Oslo blir en foregangsby for bærekraftig sjøtransport, sier Neilson.