Oslo Havns innspill til Nasjonal handlingsplan for bærekraftsmål

Yilport/Sydhavna
Samfunnets CO2-utslipp vil reduseres med 54 – 80 % om gods overføres fra vei til sjø. Mer transport på sjø reduserer utslipp fra transportsektoren og motvirker klimaendringene. Foto: Hans Kristian Riise
Samarbeid om felles miljøkrav og  løsninger, stimulere til mer sjøtransport, økt bruk av fornybare drivstoff i hele transportsektoren og smartere regional infrastruktur er blant havnas innspill for å nå bærekraftsmålene.

FNs bærekraftsmål viser tydelig retning for Oslo Havn KF og våre kunder som skal sikre en felles satsning på å bygge framtidens nullutslippshavn i Norges hovedstad, skriver Oslo Havn i sitt innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med bærekraftsplanen.        

Åtte relevante bærekraftsmål for kjernevirksomheten i Oslo havn                                                    

Oslo Havn jobber i tett samarbeid med aktørene i havna for å sikre bærekraftig vekst i Norges største gods- og passasjerhavn. Sammen kan vi bidra til at Norge skal kunne levere resultater på FNs bærekraftsmål i 2030. I forbindelse med nasjonal transportplan ytret Regjeringen at nasjonalt viktige havner bør bli effektive, miljøvennlige og intermodale. Sentralt for dette er å bedre samspillet med det øvrige transportnettet, og å legge til rette for mer godsoverføring fra vei til sjø. Det vil kutte utslipp om vi satser på effektive havner og mer sjøtransport.

Jakten på tiltak som kan bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene, er i tråd med Oslo Havns visjon om å bli verdens mest miljøvennlige bynære havn. Oslo Havn har derfor knyttet virksomhetsmål samt klima- og miljøarbeidet opp mot bærekraftsmålene. Vi tror dette gir ytterligere mening, bedre gjennomslagskraft, enklere kommunikasjon, og økt forståelse for klima- og miljøengasjementet, både nasjonalt og internasjonalt (jf. figur under).

Samarbeid for å nå målene

Ingen klarer omstilling og forbedring alene. Samarbeid er en viktig forutsetning for Oslo Havn som er grunneier, utleier og offentlig anskaffer. Ledelsen i Oslo Havn vet at dialog er viktig for å finne framtidens løsninger og oppnå bærekraftsmålene. Samarbeid for å nå målene er det viktigste bærekraftsmålet for Oslo Havn.

Mer transport på sjø

Samfunnets CO2-utslipp vil reduseres med 54 – 80 % om gods overføres fra vei til sjø (Dale et al., 2016). Målet «mer transport på sjø» er et konkret tiltak for å bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren, og slik motvirke klimaendringene.

Effektiv og veldrevet havn

Oslofjorden kan bringe gods sjøveien helt inn til sentrum av Norges største befolkningskonsentrasjon. Kort avstand mellom godshavna og Østlandets sentrale godsterminaler skaper muligheter for å tilby lavutslippstransport på sjø og nullutslippstransport på kortere distanser på land. Slik utgjør havnene, sammen med mange transportaktører i og rundt Oslofjorden et viktig knutepunkt for framtidens energieffektive godstransport i Norge.

Miljøvennlig havn og sjøtransport

Oslo by har en blågrønn struktur som strekker seg fra marka til fjorden. To tredjedeler av Oslo kommunes areal er skog og vannforekomster. Buffersoner og parker i byen, gir mulighet til bedre overvannshåndtering, samtidig som havnepromenaden gir flere tilgang til fjorden. Tett befolkning, stor befolkningsvekst og byutvikling, krever langsiktig planlegging for å verne om naturmangfoldet.

Bidra til Oslo som attraktiv by

Gjennom flytting og effektivisering av havnevirksomheten legges det til rette for byutvikling. Men dersom havnebyer forventer vekst, må de holde av plass til godshavna. Oslo politikere gjorde en klok beslutning med Fjorbyvedtaket, der deler av Byhavna utvikles til næring og boliger, samtidig som Sydhavna til gods beholdes og arealeffektiviseres. For å skape et godt samspill mellom by og havn er blant annet støyhåndtering og avfalls- og avløpshåndtering sentrale oppgaver for Oslo Havn. Gjennom tydelige klima- og miljøkrav i anskaffelser bidrar Oslo Havn til ansvarlig forbruk og produksjon. Oslo som attraktiv by er nært beslektet med bærekraftige byer og samfunn, på den måten at avfall kan reduseres og sorteres bedre, for å sikre mer ombruk og gjenbruk. Havner og sjøtransport er og vil fortsette å være viktig for å forflytte avfall dit det kan bli ressurser.

Innspill til nasjonal handlingsplan - Målgruppe og mål

Hvem skal handlingsplanen rette seg mot og hva skal vi oppnå?

Handlingsplanen bør vise retning for offentlige og private aktører. Offentlig innkjøpere tar en rolle og vil bidra til økt måloppnåelse. Handlingsplanen kan gjerne fokusere mer på private aktører. Gjerne vise hvor mye privat sektor kan bidra i nasjonal måloppnåelse, gjennom konkret handling og årlig status på egne målbare mål. Like krav og forventninger til offentlig innkjøp bør forankres nasjonalt, ikke lokalt. Det skaper misforståelser og retningen blir uklar. Konkrete nasjonale mål med tilhørende KPI’er må etableres i denne handlingsplanen. Baseline 2020 er en god start for å måle om vi hvert år kommer nærmere oppnåelse av bærekraftsmålene frem mot 2030.

Innretning

Hvordan bør vi legge opp selve dokumentet for at det skal bli et nyttig verktøy for næringsliv, sivilsamfunn, akademia og offentlig sektor? Flere aktører under dialogkonferansen for virksomheter viste til gode eksempler fra Danmark og Nederland som hørtes fornuftig å bruke i den nasjonale handlingsplanen. Ikke finn opp hjulet på nytt om gode løsninger allerede finnes.

Problembeskrivelse

Hvilke utfordringer står i veien for å nå bærekraftsmålene i Norge innen 2030? Hvilke dilemmaer møter din sektor, og hvordan skal vi løse disse dilemmaene? Det fornybare og det sirkulære må være det lønnsomme å velge for alle. En gjennomgang og forslag til lovendringer som ble nevnt i dialogkonferansen bør svares ut i handlingsplanen, med en foreslått tidslinje for lovendringene som skal til for å nå bærekraftsmålene i 2030.

Måling/rapportering

Hvordan kan handlingsplanen bidra til bedre måling og rapportering i din sektor? Flere aktører i dialogkonferansen for virksomheter nevnte ulike digitale løsninger som kan være fornuftig å bruke i tillegg til nasjonale KPI’er fra Statistisk Sentralbyrå. Kan ulike sektorer ha KPIer man kan konkurrere på? Havner i Europa drøfter dette nå. Oslo Havn har f.eks tonn CO2/tonn gods som KPI. Den er ikke perfekt og sammenligning er litt skummelt, men vi kan prøve oss fram.  Oslo Havn ønsker flere KPI’er på nasjonalt nivå som kan få fram forflytting av gods fra vei til sjø, og overgangen fra fossilt til fornybart drivstoff i transportsektoren. Det bør settes konkrete nasjonale måltall for å flytte gods fra vei til sjø. Dette vil være relevante KPIer knyttet til bærekraftsmålene.

Hvordan kan en nasjonal plan gjøre det enklere for å arbeide med bærekraftsmålene?

Oslo Havn vil vise hvordan havnen kan vokse bærekraftig, med økte anløp og høyere godshåndtering, uten at klima- og luftutslippene øker. Ikonene er globale og gjenkjennbare. Havnens kjernevirksomhet kan bidra til nasjonal måloppnåelse på FNs bærekraftsmål. Bynære havner er del av løsningen i framtidens voksende bærekraftige byer.

Det er ti år igjen til bærekraftsmålene skal være oppnådd. Det er mye bra driv ute i næringslivet, innovasjon skjer på mange områder. Det er bra med en nasjonal plan som har tydelige mål og viser retning. Hold stø kurs.

Vis til bærekraftsmålene i nasjonal transportplan og synliggjør det som må til for å nå målene i statsbudsjettet. Regjeringen kan knytte bærekraftsmålene bedre til egen kjernevirksomhet. Benytt etablerte kanaler og proesser som innbyr til bredt samarbeid for å lykkes. Bærekraftsmålene er tydelig forankret i strategien til Oslo Havn. Konkrete aktiviteter er knyttet til strategimålene med finansiering i budsjettet, og retningen er synlig i økonomiplanen for de kommende ti årene.

Eksempel: Bygging av landstrøm- og ladeinfrastruktur i Oslo havn vil kreve 210 millioner de neste ti årene for å bli en nullutslippshavn. Ombygging av skip og løsninger forutsetter støtte fra Enova, og det vil ta tid før «alle skip» kan ta det i bruk. Fortsett med insentivordningene for å sikre overgangen til fornybarsamfunnet. Ønsker regjeringen at det skal gå raskere må alternativene bli dyrere. Støtt opp om og være forberedt på forskriftsendringer når det trengs, for å gi tilstrekkelig dytt i riktig retning, f.eks utkoblbar tariff for landstrømbrukere.

Utslippfrie utenlandsferger. Landstrømanlegget på Vippetangen ble åpnet av byrådsleder Raymond Johansen i januar 2019. Til høyre, byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg og havnedirektør Ingvar M. Mathisen. Foto: Heiko Junge NTB /Scanpix

 

Har man en tydelig plan, med konkrete mål, er det enklere å få folk med på laget. Ti år på å stoppe klimaendringene er ett av bærekraftsmålene.

Oslo by skal redusere klimagassutslipp med 95 % innen 2030. Handlingsplanen for nullutslippshavna har som mål å redusere klimagassutslipp med 85 % innen 2030. Dette er ambisiøst, men det er også det som må til i flere byer i verden om vi skal nå Parisavtalen. Oslo Havn bidrar i samarbeid med våre kunder i havna og med andre havner i Norge, EU og globalt. Bærekraftsmålene er en god plattform for å bygge både samarbeid og konkrete partnerskap for å nå målene.  

Løft fram gode eksempler og virksomheter som vil, planlegger for, og gjør noe konkret for å oppnå bærekraftsmålene, både nasjonalt og globalt.

Hvilke utfordringer er de viktigste?

For havnesektoren er bærekraftsmål nr. 17, 13, 7 og 9 viktigst. For voksende byer tror Oslo Havn det er enklere å leve opp til bærekraftsmål nr. 11 og 12 med en bynær havn.

Fortsette å flytte gods fra vei til sjø. Det vil redusere utslipp raskt fra transportsektoren. Sett nasjonale mål for en økning av gods sjøveien sammen med trafikkreduksjon på veier inn til Norge.

Nasjonal transportplan bør være en nasjonal satningsplan for fornybar transport, med konkrete virkemidler for å realisere. Kanskje bør fossile drivstoff bli dyrere til fordel for fornybart. Kalkuleres det inn blir det lettere å finne forretningsmodeller som bygger opp om bærekraftsmålene.

Det er dyrt å bygge prototyper, og det er alltid dyrere for de som tar i bruk nye løsninger først. Fortsett insentivordningene, mye skal bygges, testes og justeres de neste ti årene. Markedet fungerer bare om samfunnskostnadene på fossile løsninger kalkuleres inn i forretningsmodellen.

Sats på like ladeløsninger og flere typer drivstoff for alle transportformer. Gjør det enkelt for private bedrifter å ta valget om å satse på fornybare løsninger. Få inn KPI’er som viser økt bruk av fornybare drivstoff i alle transportformer.

Mange leter etter hva som er bærekraftig vekst i voksende byer. Fjordbyplanen i Oslo der deler av havna byutvikles og åpnes opp for folk, samtidig som man beholder godshavna der folk bor, vil gi mindre transportbehov og lavere utslipp. Samtidig bør bynære havner satse på tilrettelegging for fornybar energi til alle transportformer inkludert skip, tog og trailer.

Hvilke dilemmaer møter din sektor, og hvordan skal vi tilnærme oss disse?

Sjøtransporten er selvfinansiert. Alt som transporteres på sjøen må videre på veien. Havner trenger god tilknytning til vei og bane, og dette er et statlig ansvar. Selv om sjøtransport konkurrerer med veitransport, er vi også helt avhengig av hverandre. Med ny havnelov- og farvannslov som trådte i kraft 01.01.2020 kan eierkommune ta utbytte fra havnekapitalen, hvor lovgiver presiserer at utbytte kun kan skje så lenge det ikke går på bekostning av investeringer til drift og vedlikehold av havn eller investeringer knyttet til tjenesteyting rettet mot gods, fartøy eller passasjerhåndtering. Men flere eiere av norske offentlige havner signaliserer forventninger om utbytte som på kort sikt overstiger havnenes utbyttekapasitet. Dette uroer oss fordi det vil kunne påvirke havnens investeringsevne, som kan svekke sjøtransportens konkurranseevne mot landtransport og forsinke investeringer til klima- og miljøtiltak. Å bygge og reinvestere i moderne havneinfrastruktur er kostbart. I tillegg er det, selv med gode støtteordninger fra Enova, fortsatt kostbart å bygge infrastruktur til framtidens nullutslippshavn. Derfor er det viktig at havner har investeringskapital.

Oslo Havn satser på utslippsfrie løsninger fordi det kan tillate transportvekst i vår voksende by uten økte utslipp. Havnebyer har slik en viktig rolle for å bidra til bærekraftig transportvekst. Når tett befolkede områder beholder en bynær havn, gir det muligheter til å kombinere økt sjøtransport, som allerede er og vil fortsette å bli enda mer energieffektiv, sammen med kortere avstander på land som kan bli nullutslipp. Samtidig må havner kunne beholde noe industri for å sikre bearbeiding før levering. Et eksempel i Oslo er å ha ha en massehåndteringsterminal nær kaia, for å redusere transport knyttet til store planlagte byggeprosjekter. Det vil gi store utslippskutt og bedre plass på veiene.

Dersom Norge bygger framtidens utslippsfrie løsninger for varer sjøveien helt inn til byene, kan havner tilby energieffektiv frakt med karbonfangst og avfallsressurser til gjennvinning. Planlegger Norge riktig vil det være plass til en kai i nærheten av sirkulær industri som øker muligheten for mer materialgjenvinning. NTP bør stake ut en helhetlig elektrisk infrastruktur for hele transportsektoren helt ned til havnene kombinert med både vei og bane. Infrastruktur til ren strøm kan også gi grønn hydrogen til lokale og regionale energibehov.

Hvilke tiltak bør regjeringen vurdere i handlingsplanen?

-        Bærekraftsmål 17:

Løft fram gode løsninger og nyttige samarbeid. Havn og by samarbeidet i Oslo og havnesamarbeidet rundt Oslofjorden om like løsninger og felles miljøkrav er gode eksempler. o   KPI: byene måler egne utslipp og reduksjoner, dette kan tydeliggjøres bedre i nasjonale KPI’er. Oslo kommune sitt klimabudsjett er et godt eksempel.

-        Bærekraftsmål 13:

Stimulere og etterspørre mer sjøtransport med lavere utslipp. o   KPI: Andelen bruk av sjøtransport til gods bør øke i tiden framover, sett mål.

-        Bærekraftsmål 7:

Økt bruk av landstrøm, ladestrøm og fornybare drivstoff i hele transportsektoren. o   KPI: Energibruk (kWh) i transportsektoren og vis andelen forbruk av andre drivstoff.

-        Bærekraftsmål 9:

Stimulere til smartere regional infrastruktur av gods (sjø, vei og bane) med fokus å redusere klimautslipp i transportsektor på regionalt nivå. o   KPI: Tonn CO2 ekvivalenter per tonn forflyttet gods (i alle transportformer) i forhold til dagens nivå, for å vise om utslippene går ned.