Oslo Havn logo Oslo Kommune
Si din mening om utenriksfergeutredningen

Si din mening om utenriksfergeutredningen

Du kan være med å påvirke hvordan Oslo skal se ut om noen år.

PUBLISERT: 04.10.21

DFDS

Utenlandsferger til Oslo. I dag har DFDS daglige anløp fra København og Color Line det samme fra Kiel med både passasjerer og gods. Nå utredes Oslos fremtidige fergeterminalstruktur. Foto: Klaus Sandvik

Nå foreligger det en utredning som gir deg et godt grunnlag for å mene noe om fremtidens fergeterminalstruktur i Oslo. Vi vil gjerne høre din mening. Dagens fergeterminaler på Vippetangen og Hjortnes (Filipstad) tar mye plass. Derfor er det utredet alternativer som kan effektivisere havnearealene og skape rom for byutvikling.

Tre steder og seks alternativer er vurdert

De seks alternativene er:

  • en videreføring av dagens situasjon med delt terminal på Vippetangen og Hjortnes.
  • en samlet terminal på enten Hjortnes, Vippetangen eller Kongshavn.
  • en delt terminal med én fergekai på både Hjortnes og Kongshavn eller på Vippetangen og Kongshavn 

 

Alternativene er vurdert opp mot fem temaer. De har alle forskjellige konsekvenser for byen, havna, miljøet, naturen, og økonomien og næringslivet. I tillegg har de konsekvenser for den samlete virksomheten til Oslo havn, tekniske forhold og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Dilemmaer

Hvert alternativ reiser ulike dilemmaer. Noen kan være bedre for miljøet, men dårligere for byutvikling, eller motsatt.  Byutvikling i sentrale knutepunkt er en miljøvennlig måte å utvikle byen på, og sjøtransport er en miljøvennlig måte å frakte gods og passasjerer på. Derfor blir det  et dilemma hvor mye areal som kan tas fra havna samtidig som byen skal vokse med boliger, nærings-, kultur- og rekreasjonsarealer.

Oslo Havn har inntekter fra byutvikling i tidligere havneområder. Alternativene vil dermed ha ulike konsekvenser for Oslo Havns evne til å vedlikeholde og investere i ny havneinfrastruktur. Styreleder i Oslo Havn, Marthe Scharning Lund uttaler følgende:

Oslo Havns styre vil avvente høringsrunden, og innspillene som kommer der, før vi konkluderer på hvilket alternativ for fremtidig fergeterminal som vil være det beste. Kunnskapsgrunnlaget i utredningen, sammen med innspillene fra høringsrunden, vil være svært viktig for å kunne ta et standpunkt Oslo Havn kan stå trygt på og anbefale for eierne våre i Oslo kommune.   

I vår vurdering vil vi særlig legge vekt på forhold som bidrar til at Oslo Havn oppnår de politiske målene vi er gitt av eierne våre i Oslo kommune. Derfor vil det være særlig viktig å finne løsninger som bidrar til å få mer gods og mennesker over fra vei til sjø, sikre at havnevirksomheten gir best mulig rammer for klima- og miljø og bidrar til en økonomi som gjør at Oslo kommune kan bygge ut Sydhavna til en effektiv og moderne havn.   En evt. relokalisering av utenriksfergene vil også kreve store investeringer, hvor finansiering og tidsramme avhenger av alternativ som velges. Økonomi vil derfor også være et viktig beslutningkriterie da det er begrensede finansieringsmidler tilgjengelig til de store investeringsbehovene Oslo Havn står ovenfor det neste tiåret. Derfor er det også satt i gang arbeid med revisjon av havnens strategiplan for å finne en realiserbar sammenheng mellom investeringsplaner og finansiering. 

Havnedirektør Ingvar M. Mathisen utdyper:

Hvert valg har dilemmaer. Oslo Havn er glad for utviklingen i Fjordbyen, hvor vi har vært meget sentral. Byutvikling av tidligere havnearealer gir inntekter som er en forutsetning for å kunne flytte havnevirksomhet fra byhavna og for å investere og realisere Oslo Havns visjon «Verdens mest effektive og miljøvennlige bynære havn». Likevel er det et dilemma hvor mye areal som kan tas fra havna samtidig som byen skal vokse. Byen er jo avhengig av sjøtransport for å oppnå videre vekst, redusere trailertrafikken og nå klimamålene. Om 50 år kan det være behov som vi ikke har utdypende kjennskap til i dag. Derfor er det viktig at vi sørger for at de neste generasjonene også har arealer til å utvikle havna for at Oslo-regionen skal vokse. 

Faglige vurderinger


Utredningen presenterer faglige resultater og faglige vurderinger. Hvilket alternativ som er «best», blir en vurdering ut fra hvilke samfunnsmål som skal være viktigst for byen. Utredningen tar ikke stilling til dette, og konkluderer derfor heller ikke med en anbefaling.

Du må sende oss merknadene dine

I høringsperioden kan det komme innspill som kan gi oss ny kunnskap og et bredere beslutningsgrunnlag. Vi ønsker derfor at flest mulig bruker sin demokratiske mulighet til å påvirke hva Oslos sjøfront skal være i fremtiden. På Oslo kommunes nettside «Si din mening», kan du lese mer om utredningen og sende oss dine innspill og bemerkninger til utredningen. 

Åpent møte i høringsperioden


Høringsperioden varer fra 4. oktober til 15. november. Det ble holdt et åpent digitalt høringsmøte torsdag 28. oktober fra klokken 18-20, der utredningen vil bli presentert. Se opptak fra møtet. 

Les mer om møtet her: www.oslo.kommune.no/pbe/kalender  

 

Bakgrunn og organisering

Utredningen har bakgrunn i bystyrets vedtak i behandlingen av områdereguleringen for Filipstad i juni 2020. Arbeidet ledes av Byrådsavdeling for næring og eierskap og Byrådsavdeling for byutvikling. Det er etablert en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ledes av Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn KF deltar. Når innspill og bemerkninger fra høringen er vurdert og behandlet, blir utredningen oversendt til politisk behandling.    

Kontaktpersoner:

For Oslo Havn KF
Siv Ellen Omland 
Kommunikasjonssjef 
Telefon: 951 05 489

For Plan- og bygningsetaten 
Rolf Rolid
Senior kommunikasjinsrådgiver
Telefon: 982 66 378