Varmende ombruk

Minst mulig skal kastes når Oslo Havns hovedkvarter Skur 38 på Akershusstranda rehabiliteres.

Elisabeth Idland var prosjektleder for flytteprosessen.

— Oslo Havn har høye miljøambisjoner. En del av bestillingen til meg da vi skulle flytte ut var å tilrettelegge for ombruk av mest mulig, sier Elisabeth Idland.

Etter fire intense måneder har Elisabeth og hennes team nå tømt fire tusen kvadratmeter med kontorlokaler. Lite er kastet mye er gitt bort i prosessen.

— Det har vært et mye større prosjekt enn jeg regnet med. Det føltes som det aldri tok slutt en periode, for det var alltid mer igjen. Det har vært spennende med kreativiteten hos alle jeg har vært i kontakt med.

Prosjektleder: Elisabeth Idland har ledet ombruksprosjektet for Olso Havn.

 

Workplace og ombruk     

Oslo Havn skal selv gjenbruke en del møbler når de rehabiliterte lokalene står klare til neste år. Disse møblene er inntil videre tatt i bruk i midlertidige lokaler i Schweigaards gate 16.

— Oslo kommune sin ombruksgruppe på Workplace har vært et viktig verktøy for oss. Vi har gitt bort møbler vederlagsfritt til andre virksomheter i kommunen. I tillegg har vi solgt noe til ansatte og eksterne oppkjøpere av brukte kontormøbler. Det har vært gøy å se gleden hos de andre virksomhetene som har fått noe de har behov for umiddelbart, sier Idland.

OMBRUK: De gamle lokalene i Skur 38 er utdaterte og klare for rehabilitering. Mye kan gjenbrukes.  

 

Møbler og varme til teststasjoner

Flere av de kommunale teststasjonene for covid-19 har mottatt møbler og varmeovner.

— I januar var det helt nede i null grader i lokalene våre i enkelte rom. Jeg mottok da 10 panelovner, tre bord og 10-15 stoler fra Oslo Havn. Elisabeth Idland hjalp meg med å organisere transport på dagen, sier Louise Larsen Dahl, leder for testsenteret på Bryn.

Som leder så Dahl det som nødvendig å skaffe varme pauserom og varmestuer umiddelbart for ansatte med krevende arbeidsdager i «drive thru» testsenteret.

Ovnene ble montert opp og installert dagen derpå, fordelt på tre etasjer og i ganske mange rom. De ansatte innredet tre nye varme pauserom.

— En ting er å spare penger på å ta i bruk brukte møbler, men brukte møbler fra andre virksomheter i kommunen operer ikke med bestillingsfrister, store kostnader og krav om anskaffelser. Det var nå det var minusgrader på jobb, og det var nå våre ansatte var i behov av varmere dager på jobben, sier Dahl.

Varme: Louise Larsen Dahl er leder for testsenteret på Bryn. Hun mottok panelovner, bord og stoler fra Oslo Havn.  

 

Sirkulærøkonomi

Rehabiliteringen av Skur 38 er tatt opp i FutureBuilt-programmet, som er Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse prosjektene i byggenæringen.

Oslo Havns mål for rehabiliteringen er å oppnå BREEAM-NOR Excellent sertifisering.

BREEAM er Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen.

I dagens BREEAM-manual krediteres ombruk av bygningsdeler indirekte. Beregnet klimagassutslipp blir normalt lavere når man ved ombruk av bygningsdeler trenger å kjøpe inn færre nyproduserte materialer, som har et utslipp ved produksjon. 

Møbler tas ikke med i det regnestykket.

 — Flere av mine kolleger i Oslo Havn har spurt hva vi kan gjøre for å redusere eget forbruk, gjenbruke mer og kaste mindre. Selv om ombruk av møbler ikke gir direkte uttelling i sertifiseringen bidrar det til lavere utslipp og god ressursutnyttelse. Alt arbeidet Elisabeth Idland og hennes team har lagt ned i flytteprosjektet i Skur 38 viser at det nytter, sier Heidi Neilson, miljøsjef i Oslo Havn.   

Kontorrekvisita, planter, potteskjulere, speil og annet nips ble lagt ut på et digitalt loppemarked for de ansatte i Oslo Havn.

 — Det aller enkleste hadde jo vært å bestille noen søppelcontainere og gjøre kort prosess. Men det er ikke bærekraftig og ikke akseptabelt i 2021. Dette flytteprosjektet har vist at det med innsats og fantasi er mulig å gjenbruke det meste, sier Åsa Nes, eiendomsdirektør i Oslo Havn.