All byggeaktivitet vil ha konsekvenser for natur, klima og friluftsliv, uansett lokasjon. Men en felles fergeterminal på Vippetangen medfører færre naturinngrep enn på Kongshavn. Klimaet og friluftslivet vinner på at fergene legges til Vippetangen.
Området har i mange år vært fergeterminal for DFDS og Stena Line. Både farleden og kaiområdet fungerer godt. Vippetangen er det tryggeste valget. Og en felles fergeterminal her kan realiseres raskere enn på Kongshavn.
Kongshavn frarådes fordi en felles fergeterminal i området vil være verst for naturen. I nærheten (Bleikøykalven) ligger et fuglereservat og landskapsvernområde (Hovedøya). Klimaetaten skriver i sitt høringssvar at hyppige fergeavganger kan forstyrre overvintrende sjøfugl og påvirke hekkesesongen negativt.
Bymiljøetaten påpeker i høringssvaret at viktige våtmarksområder potensielt kan bli påvirket.
Farled i konflikt med naturen
Det er for grunt til at fergene kan seile inn farleden mellom Sjursøya og Bleikøya til Kongshavn. De er større enn godsskipene, som denne farleden er ment for. Trolig må flere undervannsskjær på Bleikøya sprenges for å få tilstrekkelig dybde.
Bymiljøetaten skriver i sitt høringssvar at konsekvensene av anleggsarbeidet og fergetrafikken ved Kongshavn kan bli betydelig negativ både for fuglene og livet under vann. Det skyldes behovet for sprengning av nye farleder og vesentlig økning av propellerosjon rundt Alnaelvas utløp. Naturinngrepene kommer for nært naturreservatet på Bleikøykalven og viktige bløtbunnsområder.
Anleggsarbeid og fremtidig fergetrafikk i området vil medføre betydelige forstyrrelser for overvintrende sjøfugl. Kongshavn utpeker seg som mest negativt for torskens gytefelt, fordi det er her en felles fergeterminal vil medføre størst naturinngrep.
Farled i konflikt med friluftsliv
Hvis fergene skal seile forbi Vippetangen og inn til Kongshavn fra nord, vil de komme i konflikt med folks friluftsinteresser. Det er en sikkerhetsrisiko. Om noen år etableres en helt ny bydel på Grønlia like i nærheten av Kongshavn. Her kommer folk til å bruke vannflaten aktivt. Det kan bli badstuer, badeplasser og områder for padling. Da er det ikke hensiktsmessig å legge en fergeterminal så tett på en bydel der folk skal kunne utfolde seg på vannet.
Det er et dårlig alternativ å etablere en farled mellom Sørenga og Hovedøya. Den kan også komme i konflikt med badstuer, kajaker og småbåter, fordi de må krysse farleden. Vippetangen er i denne sammenheng det tryggeste valget, fordi fergene ikke må seile videre forbi Sørenga og Grønlia.
Bymiljøetaten er tydelig i høringssvaret: Dersom alternativet blir en farled mellom Sørenga og Hovedøya, kan det oppstå farligere situasjoner mellom store skip og myke trafikanter til sjøs. Bølger og strømminger fra store propeller kan være en risiko for badegjester på Sørenga.
Så kan man jo spørre hvorfor ikke Color Line fortsatt kan ha sin ferjeterminal på Hjortnes. Oslo Havn mener at det er best for klimaet, naturen og friluftslivet å samle fergene på ett sted. Da legger de ikke beslag på to områder. På Hjortnes kan det isteden komme boliger med park og bademuligheter.
Vippetangen er best for klimaet
Havna er viktig for at Oslo skal nå sine klimamål. I 2030 skal Oslo være en tilnærmet utslippsfri by. Klimaetaten mener at det ikke er tatt nødvendig hensyn til dette i utenriksfergeutredningen.
Manglende arealer er en av de største barrierene for overgangen til en nullutslippsby. For det er viktig for samfunnet at havna har plass til fremtidig godsfrakt på skip. Sjøtransport er klimavennlig og energieffektiv.
Der veitransport blir nødvendig, kan sjøtransport i fremtiden kombineres med elektrisk tungtransport. Allerede nå finnes det to ladestasjoner for store, elektriske kjøretøyer i havna.
Særlig frakt av sand, grus og sement til byggeprosjekter er godt egnet for sjøtransport. Volumene er så store at de enkelt kan flyttes fra vei til sjø. Derfor er det svært uheldig å erstatte godsareal til fordel for fergeareal. Klimaetaten mener byen ikke kan plassere passasjerferger på Kongshavn uten å finne erstatningsarealer for godshåndtering. Oslo Havn har ikke andre passende arealer enn på Kongshavn.
For fremtiden må det settes av tilstrekkelige arealer til behov vi ikke kjenner rekkevidden av i dag. Allerede nå planlegges et karbonfangstprosjekt med utskiping av CO2 fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Prosjektet er viktig nasjonalt og lokalt for å nå klimamålene. Karbonfangst er et eksempel på at samfunnet endres. Vi må legge til rette for at fremtidige generasjoner kan gjøre sine valg for å redde klimaet.
Massegjenvinning er et nødvendig klimatiltak
Kongshavn er det eneste området for en mulig massegjenvinningsterminal i havna. De store byggeprosjektene i og rundt Oslo skaper store mengder steinmasser, som må fraktes ut av byen. Det er mer miljøvennlig å frakte stein på skip enn å påføre Oslo og nærliggende regioner enda flere lastebil-køer. Kongshavn trengs for å skipe sand, grus, sement og betong. Volumene er for store til at denne lasten bør fraktes på vei.
En rapport fra Asplan Viak er tydelig i konklusjonen; en samlet fergeterminal på Kongshavn vil føre til større klimagassutslipp enn alle andre alternative lokasjoner. Årsaken er at Oslo mister muligheten til å frakte godset sjøveien. Da står Oslo igjen med køer av lastebiler. Det er ikke bra for klimaet, miljøet og innbyggerne.
Oslo Havns samlede vurdering er at Vippetangen fremstår som det eneste realistiske alternativet til en felles fergeterminal i Oslo. Det er best for naturen, klimaet og friluftslivet. Derfor er Vippetangen også best for innbyggerne i og rundt Oslo.