Drømmene i havna

English

Det er 400 år siden middelalderbyen Oslo brant og den nye byen Christiania ble bygget i Kvadraturen.

For 100 år siden fikk byen tilbake navnet Oslo.

I århundrer har havna vært et sted der drømmer kunne virkeliggjøres.

I denne fotoutstillingen kan du lete etter en drøm i hvert bilde.

Alt starter med en drøm.

Drømmen om å motta varer fra fjerne kyster,

å eksportere varer og skape velstand,

å legge fra kai og utforske verden,

å finne ly i ei trygg havn.

Drømmen om velstand

I årene etter de to verdenskrigene skulle velstanden bygges opp.

Bilder fra Oslo havn på 1940-, 1950- og 1960-tallet:

**TRYGT FORTØYD:** En ettermiddag i juli 1954. Gutten i båten befinner seg utenfor Skur 39 (Tollpakkhuset) på Vippetangen. Her var det ekspedisjons- og varelager for rederiet Fred. Olsen & Co. I bakgrunnen utenfor Skur 38, skimtes ett av Fred. Olsens passasjerskip. Det seilte i helårsrute til Newcastle. Skipet kan være MS Braemar eller MS Blenheim. Gods- og passasjerlinjen mellom hovedstaden og Storbritannia startet i 1880. Fred. Olsen & Co overtok ruten i 1904 og holdt den i gang til 1970-årene. Unntaket var avbrudd under første og andre verdenskrig. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

**HØYT HENGER DE:** Nå heter det Aker Brygge, et populært område med restauranter. Tidligere var det skipsverft Akers mekaniske Verksted. Sveveturene i krana i 1950 hadde ikke passert kravene til sikkerhet i dag.

Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

**STEMNING:** Stemning på havna i 1949. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

**HER FÅR VI NAPP:** Det kokte av makrell i august 1946. Kaiene på Vippetangen foran Skur 38 er fortsatt et populært sted å fiske. Makrellen biter ennå. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

**ET RÅDHUS MED UTSIKT:** Kanskje tenker han “en gang kan jeg fortelle mine barn at Pappa var med og bygde dette Rådhuset.” Rådhuset ble oppført i årene 1931 – 1950, etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Maleren Edvard Munch utsmykket Rådhuset. I bakgrunnen ligger Akers mekaniske verksted, der Aker Brygge er i dag. Bildet er tatt i april 1950. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

**SOM MÅL I LIVET:** Hvem som fikk oppfylt drømmen da denne vakre bilen ble løftet i land i Oslo havn i 1957 vites ikke. Den franske Citroën Traction Avant var ny modell av året, og kom med Fred. Olsens skip, som trafikkerte havnene i Frankrike. På 1950-tallet var det mest positive assosiasjoner forbundet med personbilen. I dag skal privatbilismen begrenses i byen. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Gartnerløkka (Utdrag Rudolf Nilsen)

Han lå på alle fire

med fjeset vendt mot jord,

for det var flust med ukrutt, og åkern var så stor.

Og den må slite orntli

som driver på akkord,

og har som mål i livet

å kjøpe seg en Ford.

Drømmen om Amerika

Tusener av nordmenn utvandret til Amerika. De drømte om et rikere liv. Mange sendte penger og varer hjem. Slik fikk drømmen om Amerika næring også for de som ble tilbake.

Oslo Havn holder til i det grønne administrasjonsbygget (Skur 38), opprinnelig bygd som ekspedisjon og lager for Den norske Amerikalinje. Her lå legendariske amerikabåter som DS «Stavangerfjord».

På kaia tok folk farvel med sine kjære. De som var heldige fikk noen ganger oppleve gjensynsgleden.

Her ser du Skur 38 fotografert i 1922 med amerikabåten DS «Stavangerfjord». På det neste bildet ser du MS «Oslofjord» før avgang i 1939.

Begge foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.

**UTVANDRING:** Om lag en millioner nordmenn utvandret til Nord-Amerika. Med årene vokste ønsket om å etablere et nasjonalt rederi med direkte forbindelse mellom Norge og Amerika. Drømmen ble realisert i 1910 da Den norske Amerikalinje (NAL) ble etablert. Ett av skipene ble kalt “Atlanterhavets dronning.” DS «Stavangerfjord» ble levert i 1918 og var i trafikk til 1964. Her er hun fotografert utenfor S 38 i 1922. Amerikabåtene la til kai i Oslo/Kristiania, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.

**PÅ GJENSYN:** MS «Oslofjord» legger fra kai i 1939. Mange som vinket farvel på bildet denne dagen mistet trolig kontakten med sine kjære i årene som fulgte. Under 2. verdenskrig ble det slutt på linjefarten over Atlanterhavet og postforbindelsen ble brutt. Skipet var et år gammelt, og den første amerikabåten med svømmebasseng. Det var året før katastrofeåret 1940. Ved krigsutbruddet befant skipet seg i New York, og ble innlemmet i Nortraships flåte som troppetransportskip. Samme år gikk hun på en mine. MS «Oslofjord» er i dag populær blant sportsdykkere. Hun ligger på 12 meters dyp ved South Shields i England. Bildet er tatt fra Skur 44, dit Den norske Amerikalinje flyttet i 1924. Det såkalte Amerikaskuret lå på Utstikker 1 bortenfor siloen, og er nå revet. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.

Drømmen om å bli pilot

«Høyt her oppe sitter jeg,

laster varer til store og små.

Jeg drømmer om å bli pilot,

men det er jo ikke så verst

å komme høyt opp i ei kran».

**KRANFØRER I 30 ÅR:** Ranmod Solland var kranfører i Oslo Havn i 30 år. Han kjørte kranene utenfor bygget, som i dag huser Oslo Havns administrasjon. Foto: Ranmod Solland (1970-1975).

Drømmen om en ny by

«Her skal byen ligge», sa Kong Christian IV. i 1624.

Han grunnla Christiania, kalt opp etter seg selv. Først i 1924 endret Stortinget navnet til Oslo igjen.

Besøk gjerne Kvadraturen, som ble den nye byen bak Akershus festning.

En stor bybrann hadde ødelagt middelalderbyen Oslo på den andre siden av bukta. Folk fikk ikke dra tilbake og gjenoppbygge trebyen. Fremtiden skulle bygges i mur.

Nye kaier ble viktige for velstanden. I 1735 ble Havnekommisjonen opprettet. Nå heter den Oslo Havn KF og er et kommunalt foretak med eget styre.

Over havna kommer det meste av varer som folk trenger.

**1699:** Christiania sett fra Ekeberg 1699. Maleri av Jacob Coning (Nasjonalmuseet).

Alt er i endring

Lars Finholth (f. 1966) har jobbet i Oslo Havn siden 1988.

Han fotograferer de kontinuerlige endringene.

For som han sier:

«Vi må ta vare på fortiden for å skape endringen.

Vi må forstå historien for å skape modernitet.

Først og fremst er menneskene fremtiden.

Det er de som bringer kunnskap og forståelse».

**PORTRETT:** Portrett av Lars Finholth ved arbeidspulten i Skur 88 på Sjurøya. Foto: Hans Kristian Riise, Oslo Havn.

**ARBEID I HAVNA:** Bildecollagene er fra arbeid i havna. Bildet til venstre viser en vegg som prøvesprayes. Et lokk til vannfylleri skal lakkeres (2004).  Øverst til høyre: En flytebrygge til bygdøyfergene settes på slipp for rengjøring (2019).  Nederst til høyre: Skinneleggernes arbeidsbenk (2006).  Foto: Lars Finholth.

**RIVNING:** Bildet til venstre: Rivning og sanering av Skur 72 på Grønlia.  Bildet øverst til høyre: Skilt ved transportbånd på Skur 82 som skal rives (2014).  Bildet nederst til høyre: Stemningsbilde tatt i den gamle garasjen da Skur 58 skulle rives.

Kunden Tineagent holdt en verdig avslutning i Skur 58 med fotoutstilling, gravøl og fest (2011). Foto: Lars Finholth.

**HISTORIE:** Bildet til venstre: M/S «Sjøbad II» var en av ferjene som fraktet passasjerer fra Oslo havn til Hovedøya bad. Den ble satt i trafikk som badeferje i 1923. Nå skal den fredes. Bildet er av trossene på taket (2006).  

Øverst til høyre: Sukkerbiten er i dag et område utenfor Operaen med badstuer, spiseboder og fotoutstilling. Opprinnelig het den lille øya Snelda. Her lå en liten, hvit, firkantet bygning som lignet en sukkerbit. Bygningen var administrasjon for Nyland Mekaniske Verksted.

Oslo laste- og lossekontor (havnearbeiderne) holdt etterpå til i bygningen. Bildet er fra 2009, året før Sukkerbiten ble revet.  Nederst til høyre: Del av en sporveksel på jernbanen på Sjursøya (2009). Foto: Lars Finholth.

**VINTERBILDE:** Et skip er fotografert gjennom vinduet på Skur 82. Skuret er nå revet (2014).  Foto: Lars Finholth.

“Jeg ønsker meg....”

By og havn hører sammen.

Oslo Havn bidrar til byutvikling på gamle havneområder. Slik finansieres den moderne havna. Verdens lengste havnepromenade blir enda lengre.

På havnepromenaden møtes folk på restauranter, parker og badesteder. Mange kommer sjøveien og går over landgangen rett til byens pulserende hjerte.

I Oslo-regionen har de fleste mennesker eiendeler som kom sjøveien til den bynære havna. For næringslivet er havna selve pulsen. Drømmen om varer ligger i hver enkelt container, som løftes fra skip med kran i Sydhavna.

Vi må ivareta klima og miljø for å bygge velferd. Skip frakter større volum per tur enn andre transportmidler.

Vi kan gjerne si at varene reiser kollektivt på sjøen. Sjøveien er miljøveien.

Oslo Havn satser på moderne miljøteknologi for å nå klimamålene.

Visjonen er “verdens mest effektive og miljøvennlige havn.”