Energieffektiv havn i Oslo

Landstrøm
LANDSTRØM: Byrådsleder Raymond Johansen klippet snoren til det nye landstrømanlegget til utenlandsfergene på Vippetangen 8. januar 2019. Sammen med han var daværende nærings- og eierskapsbyråd Kjetil Lund, miljø- og samferdselsminister Lan Marie Berg og havnedirektør Ingvar M. Mathisen. Foto: Heiko Junge NTB/ Scanpix.
En energieffektiv havn sparer energi og erstatter fossile drivstoff.

Oslo er blant verdens mest klimabevisste og miljøambisiøse havnebyer. Innen 2030 skal byen fjerne 95 prosent av klimagassutslippene. I Oslo havn skal utslippene ned med 85 prosent i samme periode, og på sikt bli utslippsfri. 

I arbeidet med å bli en nullutslippshavn vil Oslo Havn være en pådriver for å flytte mer gods fra vei til sjø, samtidig som utslippene fra transport fra skip og på land skal reduseres. 

Sammen med utvikling og forbedring av intermodale løsninger mellom skip, bil og bane, gir dette mulighet for bærekraftig vekst i Oslo havn -  Norges viktigste godsknutepunkt. 

Innovasjon og infrastruktur i Oslo havn

Effektiv havnedrift er viktig for å imøtekomme framtidens behov.

Oslo Havn investerer i teknologiske løsninger og utfordrer aktørene i havna til å ta i bruk innovative og bærekraftige løsninger.

imagesyhcj.png
ENERGIEFFEKTIV. Oslo Havn satser på økt energieffektivitet med elektrisk transport og terminalutstyr, landstrøm og
fornybart drivstoff til skip. Illustrasjon: Hafslund Rådgiving 

 

Landstrøm, smart kraftnett, bedre batterikapasitet, og lokal energiproduksjon med solceller vil gi bedre tilgang på ren energi til skipsfart og annen transport. 

I Oslo Havn er det nå landstrøm til alle utenlandsfergene, flere lokalferger, og det utredes mulighet for landstrøm for godsskip og cruiseskip.

Oslo Havns nye miljøbåt Pelikan 2.
VERDENS FØRSTE EL-MILJØBÅT. Pelikan 2 er spesialdesignet for å plukke søppel og er utviklet av Oslo Havn og Grovfjord Mekaniske. Foto: H.K. Riise

Oslo Havn har redusert egne utslipp fra 230 tonn i 2015 til 2,8 tonn i 2020 ved å fase ut fossile kjøretøy og investere i elektrisk. Arbeidsbåtene og kjøretøyene ble fossilfrie i 2019. 

Oslo Havn fikk i 2020 verdens første elektriske arbeidsbåt i sitt slag. Pelikan 2 rydder søppel i Indre Oslofjord. Oslo Havn bruker også droner til å lete etter søppel. 

Oslo Havn ønsker en bedre oversikt på energiforbruket for bedre energioppfølging. Det vil virke bevisstgjørende, og blir et verktøy som kan belyse effektive tiltak. 

Energieffektive bygg og kaier i Oslo havn

Nye og renoverte bygg og kaier i havna skal være energieffektive med lave driftsutgifter. Dette blir tatt hensyn til i valg av arkitektur, materialer og tekniske løsninger som ventilasjon, oppvarming og kjøling.

I rehabiliteringen av Oslo Havns hovedkontor, Skur 38 på Vippetangen tas moderne teknologi og energieffektive løsninger i bruk. Bygget blir et FurtureBuilt- prosjekt og del av Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse prosjekter i byggenæringen.
 
Det er også en miljøambisjon å oppnå det nest høyeste nivået for miljøsertifisering av bygg, BREAAM-NOR Excellent sertifisering. 
 
Illustrasjon av Oslo Havns lokaler i Skur 38 slik det vil se ut etter rehabiliteringen som er ferdig i 2022.MiljøvennligEiendommen skal bli et Breeam Nor Excellent sertifisert miljøbygg med energiklasse B. Det betyr gode kvaliteter med godt inneklima i kontorlokalene, samt lavt energiforbruk. Bygget står på byantikvarens gule liste og er utpekt som verneverdig i Maritim kulturminneplan for Oslo.Historisk bygg:Skur 38, oppført i 1915 som lagerbygg for Den Norske Amerikalinjen har en unik beliggenhet i et historisk bygningsmiljø. Bygget er tegnet av arkitekt Bernt Arlet Christian Lange. I 1987 ble bygningen rehabilitert og bygget om til kontorbygg for Oslo Havn. Ombyggingen har mål om å synligjøre byggets historie, gjerne med preg av ”røft, åpent lagerbygg”.
MILJØVENNLIG HAVNEKONTOR. Havnas hovedkontor, skur 38 på Vippetangen pusses opp med miljøeffektive løsninger. Illustrasjon: Spir arkitekter

 

 

 

 

Miljømål for en energieffektiv havn

Mål 7: Økt andel og bruk av fornybar energi til skip og landtransport innen 2030

Mål 8: Mer energieffektive bygg, arealer og kaier innen 2030

Status

Mål 7: Strømforbruket i Oslo havn øker i takt med elektrifiseringen av transport. Color Line har i 2020 hatt et skip liggende på landstrøm på Revier under Covid-19. Løsningen ble bygd i 2018 etter internasjonal standard for Stena Line

Mål 8: I 2021 blir et energioppfølgingssystem etablert for å få bedre oversikt og bedre målt effekt av ulike energieffektivseringstiltak. Separate målere skal etableres for lading av biler og båter på Sjursøya