Ren Oslofjord

Sjøbunnen i indre havnebasseng ble ryddet før byen fikk flere nye badesteder- midt i byen. Det har byens befolkning og de badende glede av.  Her fra Sørenga.  Foto: Visit Oslo, Thomas Johanessen
I årene 2006 til 2008 ble det gjennomført en stor opprydning av indre havnebasseng i Oslo. Oslo kommunes Prosjekt Ren Oslofjord fjernet gamle miljøsynder fra tidligere industri- til glede for byens befolkning og livet i fjorden.

Prosjektet har gitt god miljøforbedring.

Totalt ble det mudret 440.000 m3 som ble anbragt i et dypvannsbasseng ved Malmøykalven. Forurenset sjøbunn, tilsvarende 44 000 containere, ble fjernet fra bynære havneområder og i småbåthavner i Frognerkilen, Bestumkilen og på Hovedøya.

I Pipervika utenfor rådhuset og i Bjørvika, utenfor operaen ble 95- 99 av forurensningen fjernet. Begge steder oppnådde en god tilstand (tilstandsklasse II).

I tillegg oppnådde en god miljøeffekt ved å dekke til sjøbunnen med ren sand og leire ned til 20 meter i Pipervika og Bjørvika, et område like stort som 77 fotballbaner.

Deponi på 70 meters dyp

Den forurensede sjøbunnen ble lagt i en naturlig fordypning, et dypvannsdeponi på nesten 70 meters dyp, dekket til med et 0,4 m tykt lag med sand. 

Overvåkningen av deponiet har ikke vist noen spredning fra deponiet. Deponiet vil fortsatt overvåkes i fremtiden. 

Hvor forurenset var sjøbunnen?

Nivåene av miljøgifter i massene som ble mudret lå langt under det som betegnes som farlig avfall. Opprydningen av sjøbunnen var viktig for å unngå oppvirvling og få miljøgiftene ut av sirkulasjon slik at de ikke lenger kunne taes opp i næringskjeden. 

En av de store utfordringene med å få opp den forurensede sjøbunnen var at det lå mye søppel og skrot i sjøen. En valgte av den grunn å bruke miljøgrabb (skuffe med lokk) for å komme til på vanskelige steder. Det var satt krav til hvor mye spredning som var tillatt under arbeidet for å sikre at anleggsarbeidet ble utført på en mest mulig skånsom måte. 

Dugnadsgjeng

Opprydningen kostet rundt 250 millioner kroner og ble finansiert gjennom et spleiselag mellom ulike offentlige aktører og boligutbyggere i fjordbyen. Oslo Havn bidro med 70 millioner til opprydningen. Oslo Havn KF gjennomførte prosjektet etter oppdrag fra Byrådet i Oslo kommune.

Veldokumentert prosjekt

Opprydningsarbeidene ble utført med et omfattende kontroll- og overvåkningsprogram. Prosjektet er et av Norges mest veldokumenterte hvor gjennomføringen, utførelse og resultater er grundig dokumentert i over 250 rapporter fra ulike faginstanser. På tross av dette var prosjektet omstridt, særlig knyttet til deponiløsningen.

Ryddet gamle miljøsynder

Bakgrunnen for prosjektet var at sjøbunnen var forurenset av utslipp fra gammel industri langs Akerselva og skipsverft, dumping av skitten snø fra veinettet og fra avløpsnettet. Mudderet hadde bygget seg opp slik at det ble virvlet opp av propellstrømmer fra skip og vannet var derfor stadig forurenset. 

Rettsak - og frifinnelse

Entreprenøren Secora gjennomførte i enkelte tilfeller arbeidet i strid med tillatelsen til drift av dypvannsdeponi ved at rester av mudringsmassene ble dumpet ned i deponiet utenom nedføringsrøret. Oslo Havn KF oversendte en redegjørelse til SFT ( Statens Forurensningstilsyn), som valgte å anmelde Oslo Havn KF og entreprenøren til politiet for å få en etterforskning og vurdering av om forholdet var straffbart, dvs. brudd på forurensningsloven.

Statsadvokaten valgte i 2009 å ta ut tiltale mot Oslo Havn KF, NGL, Secora og enkeltpersoner i prosjektet.

Mudringsentreprenøren Secora ble dømt for ulovlig dumping mens Oslo Havn KF og det engasjerte kontrollfirmaet Norges Geotekniske Institutt (NGI) ble frifunnet.