Oslo er blant verdens mest klimabevisste og miljøambisiøse havnebyer.
Innen 2030 skal byen fjerne 95 prosent av klimagassutslippene. I Oslo havn skal utslippene ned med 85 prosent i samme periode, og på sikt bli utslippsfri.
Veitrafikken, avfallsbrenning og energiforsyning er byens største utlippskilder. Havna og skipsfart står for 3 prosent av klimagassutslippene i Oslo.
Verdens første utslippsfrie havn
Oslo Havns visjon er å bli verdens mest miljøvennlige bynære havn. Planen for nullutslippshavna er lagt, og ble vedtatt av bystyret i 2018
Nå skal planen gjennomføres. Elektrisk drift istedenfor fossilt til all transport på land. Landstrøm til alle typer skip, og utslippsfri seiling må gjennomføres for å nå klimamålet.
Det vil kreve samarbeid mellom Oslo Havn, kundene i havna og næringslivet i Oslo. Sammen kan vi gjøre havna og byen utslippsfri.
Havna er en viktig tilrettelegger for å få transport av last og varer over på utslippsfrie drivstoff.
Oslo Havn vil i årene framover gjøre store investeringer i strømnettet. Det vil bli tilrettelagt for at skip skal kunne bruke landstrøm og lade sine batteri. Utstyr og maskiner i havna blir ladet, og lastebiler og tog kan frakte varene videre.
Utbyggingen av nullutslippshavna har betydelige kostnader. Bare i godshavna i Sydhavna vil det de neste tiårene investeres over 200 millioner i nødvendig utslippsfri infrastruktur. I tillegg må rederiene bygge om skipene og havneaktørene må investere i nytt utstyr og maskiner.
Sjøveien er miljøveien
Oslo har Norges største gods- og passasjerhavn. I løpet av en uke kommer mellom 50 og 70 skip til Oslo havn. Fra godshavna i Oslo kan varer distribueres til halve landets befolkning med under tre timers kjøring.
Havnas viktigste miljøtiltak er å overføre gods fra vei til sjø. Sjøtransport mer enn halverer utslippene til transport. Derfor planlegger Oslo Havn en vekst i takt med byen med 30 prosent mer gods og 25 prosent flere passasjerer innen 2040.
Landstrøm til skip
De største utslippene i havna er fra skip. Første steg på veien mot en utslippsfri havn er å redusere utslipp av diesel når skipene ligger til kai. Landstrøm betyr at skipene kobler seg på strømnettet i havna og reduserer bruken av diesel.
Landstrøm gir redusert lokal luftforurensning, klimagassutslipp og mindre støy. Se oversikt over landstrøm i Oslo havn.
Landstrøm til utenlandsferger
Landstrøm til skipene med størst utslipp og som har faste ruter prioriteres. Utenlandsfergene som står for de største utslippene får allerede landstrøm i Oslo. I 2019 ble utenlandsfergene til Danmark koblet til et nybygget landstrømanlegg på Vippetangen. Color Line har hatt landstrøm for sine to cruiseferger på Hjortneskaia siden 2011.
Målet er utslippsfrie utenlandsferger både ved kai og i inn- og utseilingen innen 2025. Dette kan løses ved landstrøm, kombinert med batteridrift og fornybare drivstoff.
Landstrøm til cruise
I nullutslippsplanen er det satt krav til landstrøm for cruise innen 2025. Klimaregnskapet for Oslo for 2022 viste at cruiseskipene har utslipp på cirka 8000 tonn CO2 innenfor Oslo kommunes grenser – inkludert innseilingen.
Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker - miljodirektoratet.no.
I 2022 vedtok havnestyret å etablere landstrøm for cruiseskip på Revierkaia. 24. september 2024 ble landstrømanlegget på Revierkaia offisielt åpnet. Landstrømanlegget vil bidra til betydelig reduksjon i klimautslippene fra cruiseskipene som besøker Oslo. I 2025 åpner Oslo Havn også landstrømanlegg for cruiseskipene som anløper Filipstadkaia.
De nye landstrømanleggene har potensiale til å redusere utslippene fra cruiseskip innenfor Oslo kommunes sjøgrense med opptil 80% i løpet av de neste tre - fire årene, etter hvert som alle cruiseskip må koble seg til landstrøm.
Oslo Havn tar en sum per skip basert på størrelse som går til å finansiere nullutslippsløsninger, og belønner cruiseskip som velger de mest miljøvennlige løsninger når de ligger i havn. Det gjøres gjennom Environmental Port Index (EPI), som gir et økonomisk insentiv for å bruke mest miljøvennlig teknologi. Slik betaler de største skipene mest og de mest miljøvennlige skipene minst.
Utslippsfrie lokalferger
Nesoddbåtene er Norges største fergesamband med årlig fire millioner reisende mellom Nesodden og Oslo. Norleds ferger ble utslippsfrie i 2020. Tidligere har Nesoddenbåtene brukt flytende naturgass (LNG) og fornybar biodiesel.
Ruters nye øybåter er elektriske. Ladestasjon ble etablert på Rådhusbrygge 4 i 2021. Det er Boreal som opererer fergene.
Oslo kommune krever som bevisst innkjøper nullutslippsløsninger, slik Statens Vegvesen har gjort på flere fergesamband.
Utslippsfri godshavn
Elektrifisering av godshavna i Oslo er spesielt viktig, fordi det kan redusere utslipp i transportsektoren langt utover havnas grenser. Utslippene fra godshavna står for nesten halvparten av havnas utslipp (18 000 tonn av totalt 40 000 tonn i 2018).
Elektrifisering av godshavna i Sydhavna er i gang. Oslo Havn starter der landstrøm kan redusere mest utslipp.
Det etableres og planlegges for landstrøm til godsskip i Oslo og utslippsfri godshåndtering på land.
Norges største og mest moderne containerterminal, Yilport Oslo er på god vei til å bli utslippsfri.
I 2022 tok sementskipene i bruk landstrøm.
Bygging av landstrøm til containerskipene vil ferdigstilles i 2024. Ladestasjon for tungtransporten ble åpnet på Grønlia i 2023. Slik bidrar Oslo Havn til å redusere utslipp i transportsektoren langt utover havnas grenser.
Nå utredes landstrøm til tankskip og bilskipene som anløper Oslo.
Sammen med kundene og leverandører ser Oslo Havn kontinuerlig etter de beste og mest effektive utslippsfrie løsningene. Nullutslippshavna vil kreve kostbare investeringer. Oslo Havn samarbeider med byen, kundene og næringslivet i Oslo for å lykkes.
Daglig togavganger frakter i dag drivstoff til Gardermoen. Det jobbes med bedre tilknytning mellom containerterminalen i havna og godsterminalene på Alnabru.
transport og terminalutstyr, landstrøm og
fornybart drivstoff til skip. Illustrasjon: Hafslund Eco
Ladestrøm
For å nå målet om 85 prosent reduksjon i 2030, er ikke landstrøm nok. Skipene må kunne seile utslippsfritt fra Oslo. Da må havner kunne levere ladestrøm eller andre alternative drivstoff.
Oslo Havn har utredet det som trengs av elektrifisering for å bli en nullutslippshavn. Bruk av lokalprodusert biogass og hydrogen er også vurdert som mulige løsninger.
I en bynær havn, der varer fraktes lengst med skip, kan Oslo bygge et utslippsfritt logistikksystem, på sjø og på land, som vokser uten at utslippene øker.
Utslippsfri håndtering i havna
Samtidig som godshavna skal effektivisere arealbruken, planlegges det bygging av flere ladeanlegg. Lading av elektriske trucker, lastebiler, transportbånd og annet nødvendig utstyr må til for å håndtere last og varer utslippsfritt.
Oslo Havn har redusert egne utslipp fra arbeidsbåter og kjøretøy fra 230 tonn i 2015 til 2,8 tonn i 2020 ved å fase ut fossile kjøretøy og investere i elektrisk. Arbeidsbåtene og kjøretøyene ble fossilfrie i 2019.
Sirkulærøkonomi i havna med karbonfangst
Avfallsforbrenning står for nesten 20 prosent av Oslos
utslipp. For å få ned klimagassutslippene fra avfallsforbrenning er man avhengig av CCS – karbonfangst og lagring. Dette skal lagres i norsk kontinentalsokkel. Da er man helt avhengig av at CO2 fraktes med skip fra Oslo Havn. For å frakte flytende karbon trengs det tilpassede tankskip og ny infrastruktur i havna.
Internasjonale og nasjonale krav til utslippsfri sjøtransport
Global skipsfart utforsker og tar i bruk mer ren energi. Skip står for nesten 90 prosent av all varetransport og tre prosent av de globale klimagassutslippene.
20 prosent av verdens skip står for 80 prosent av utslippene. Det er de store frakteskipene som seiler på alle verdens hav. Slike store "deepsea" skip kommer ikke til Oslo.
Den FN baserte internasjonale sjøfartorganisasjonen, IMO setter krav til mer effektiv energibruk i 2030 med mål om at alle skip er fossilfri i 2050. Norge var en pådriver for dette.
Skipsfarten utvikler og vurderer flere alternative drivstoff. Rederiforbundet ser at flere av medlemmene er i gang med grensesprengende prosjekter innen hydrogen, ammoniakk, biogass og elektrisitet.
I nasjonal handlingsplan for grønn skipsfart har regjeringen satt målet og retningen:
"Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene".
Oslo Havn og Klimaetaten i Oslo deltar i Grønt skipsfartsprogram (GSP). GSP er et partnerskaps-program mellom private og offentlige aktører, som gjennom konkrete piloter iverksetter regjeringens maritime strategier og planer. Målet er å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart.