– Det var under Oslo havnelangs i fjor at vi for første gang involverte barn i støping av hummerhus. Nå ønsker vi å gi dem en enda bedre forståelse av hvilket spennende vesen de bygger husene til, så i år stiller vi med et akvarium med levende hummere. Det gjør aktiviteten enda mer konkret og meningsfylt for barna, forteller Lars Dalen, daglig leder i Marinreparatørene.
Marinreparatørene er opptatt av at barn og unge skal ha et aktivt forhold til fjorden, og Dalen ser frem til å gjenta fjorårets suksess under årets Oslo havnelangs den 3. september.
Hummerhus er spesialbygde strukturer som gir hummeren nødvendig beskyttelse og skjulesteder. Dette bidrar til å øke hummerbestanden, spesielt i områder med begrenset tilgang til naturlige skjulesteder, som i Indre Oslofjord.
– Vi har produsert mange plugger og former som gjør det mulig for barn å videreføre sandkassekunnskapene sine til å bygge hus til hummere, sier Dalen.
Lars Dalen er utdannet sivilarkitekt, men jobber på fulltid med å rehabilitere Oslofjordens marine økosystemer. Lidenskapen for Oslofjorden ble vekket mens han utforsket fjorden som fritidsdykker.
På sikt håper Marinreparatørene å etablere et system der barna som bygger hummerhus får beskjed når det er hummer til stede i hummerhuset deres.
En permanent hyllest til hummerfredningen
Marinreparatørene er aktive pådrivere for flere hummerfredningssoner.
– Vanligvis er det en av de beste leveområdene for hummer som velges ut til fredningsområde. I Oslo falt valget på havna og øyene utenfor. Det er bedre leveområder for hummer andre steder innenfor Oslos sjøområder, men det som ble viktig her er muligheten for å rehabilitere det marine livet i havneområdet. Vi vet av erfaring at for å oppnå ønsket effekt ved ulike marine rehabiliteringstiltak, er det avgjørende at det foreligger en fredningsordning, sier Dalen.
På spørsmål om hvilke hummerfredningsområder de har fått gjennomslag på, bretter Dalen opp t-skjorteermet:
– Det er bare å telle, sier han og ler.
Dalen har fire hummer-tatoveringer nedover armen.
– Det hele begynte da jeg med en spøkefull tone lovet datteren min at jeg ville tatovere en hummer på armen dersom vi oppnådde suksess med Nesoddtangens hummerfredningsområde.
Siden den gang har Marinreparatørene vært involvert i å utrede og gjennomføre to hummerfredningsområder i Asker kommune og ett i Oslo kommune.
– Vi har nylig utredet en hummerfredningssone i Bærum som nå er ute på høring, så det spørs om det blir en femte hummer på armen.
Fredning fungerer
– Etter å ha oppnådd fredningsområde ved Nesoddtangen i 2017, har vi gjennomført årlige prøvefiske i området for å evaluere effektiviteten. Resultatene er lovende. En nærmere firedobling av hummerbestanden siden 2017 bekrefter at tiltaket fungerer godt, konstaterer Dalen.
Marinreparatørene ser frem til å samarbeide med Oslo Havn om å plassere ut hummerhusene nærmere havna for å kunne tilrettelegge for en større bestand der.
Det er ikke forventet en tilsvarende stor økning i bestanden rett ved havna, da hummeren foretrekker områder med mindre søl og mudder. Samtidig kan propellstrømmen fra båter gi en positiv effekt ved at de bidrar til å rense havbunnen, slik at områdene får mer stein og sand, forklarer han og tilføyer:
– Hummeren er ganske robuste dyr, så de klarer seg ganske godt i sameksistens med trafikk og annen aktivitet.
Spøkelsesredskap
Selv om fredningstiltak har en positiv effekt på hummerbestanden, utgjør spøkelsesredskap fortsatt en stor trussel for hummeren og annet marint liv.
– En av de store utfordringene langs kysten er den store mengden spøkelsesredskaper som mistes i sjøen hvert år. Det vil si fiskeredskap som eksempelvis garn, ruser og krabbe- og hummerteiner. Disse redskapene fortsetter å være aktive i miljøet og fortsetter å fange eller påvirke marine arter, selv om ingen er til stede for å overvåke eller ta hånd om dem.
Marinreparatørene jobber nå for å få på plass et program der de kan lete opp og fjerne mistede teiner fra fjorden ved hjelp av undervannsdrone.
– Spøkelsesredskap er trolig en av de største fiskerne i fjorden. Selv innenfor fredningsområdene blir hummere fortsatt fanget av spøkelsesredskap. Derfor må spøkelsesredskapene bort, sier han.
Kunstige rev og marine nyttehager
Mange aktører må gå sammen for å skape liv i Oslofjorden. Dalen har tro på konkrete tiltak for å bedre økosystemet.
– Jeg har stor tro på verdien av å engasjere seg i konkrete prosjekter, som for eksempel å plassere ut kunstige rev og hummerhus i områder der det naturlige marine er borte. Selv om disse prosjektene kan virke små i omfang, har de potensialet til å skape betydningsfulle ringvirkninger.
I tillegg til å arbeide med hummer, har Marinreparatørene mange andre prosjekter på gang.
– Til høsten starter vi opp en marin nyttehage på Nesoddtangen. Her skal vi dyrke blåskjell og tare, som skal settes ut og høstes av et lokalt fjordbrukslag. Vi jobber også med å utvikle kunstige rev, som vil gi overflater og hulrom. Slik tilrettelegger vi for at et bredere utvalg av fisk og andre arter kanetablere seg