- Men fortsatt trengs det offentlig støtte for at aktører skal ta risikoen ved å investere i fornybar energi. Gode og forutsigbare rammevilkår styrker omstillingsevnen og viljen til å investere, mener havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo Havn. Han er også styreleder i Norske Havner.
Mathisen er glad for at Oslo bystyre i revidert budsjett den 21. juni bevilget kr 6,3 millioner til et nytt solcelleprosjekt i Oslo Havn. Bevilgningene kan brukes til å installere solceller på to av de største takflatene - Skur 90 og 91 i Sydhavna. Solcellepaneler på disse takene har potensiale til å bli ti ganger større enn prosjektene Oslo Havn har bygd hittil. Kapasiteten kan bli på hele 1 million kWt (1MWp) per år.
- Mange havner har store næringsbygg og arealer som kan utnyttes til å produsere solenergi. Dermed kan elektrifiseringen av havnene gå raskere. Kortreist fornybar energi er svært viktig for å oppnå klimamålene, mener Ingvar M. Mathisen.
Viktig solpakke
En ny nærenergireform og enighet i revidert nasjonalbudsjett kan bety at havner får flere roller innen fornybar energi: De kan elektrifisere egen virksomhet. Oslo Havns virksomhet har vært fossilfri siden 2018, og havna legger til rette for at kunder skal bli fossilfrie. Videre kan havner produsere solenergi. Oslo Havn har allerede lagt solcellepaneler på taket på Skur 84. I fremtiden kan havnene også selge strøm til leietakere på tvers av gårds- og bruksnummer.
Nærenergireformen ble vedtatt av Stortinget 5. juni. Målet med reformen er å legge til rette for mer lokal energiproduksjon. Reformen skal sikre produksjon av minst fem terawattimer (TWh) lokalprodusert energi innen 2030. Det ble oppnådd enighet om en solpakke i de senere forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Den innebærer at Norge får en handlingsplan om hele 8 TWh innen 2030. Næringsområder kan i fremtiden dele solkraft med høyere grense enn 1 MW. Delingen kan skje mellom nabobygg og eiendommer. Regjeringen må legge fram forslag til endringer som tillater områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm- og energilagring mellom ulike gårds- og bruksnummer.
Kan redusere kostnader
Lokal solenergiproduksjon vil medføre at havnene reduserer energikostnadene. Oslo Havn ser muligheten for kostnadsbesparelser og bedre effektivitet når havna elektrifiseres.
- En stor barriere har vært at vi ikke kunne dele strømmen mellom næringsbygg. Vi er derfor positive til at regjeringen skal lage en delingsordning tilpasset næringsområder. Det er viktig at ordningen gjør det mulig å dele solstrøm mellom bygg med ulikt gårds- og bruksnummer, sier Jens Eirik Hagen, fagsjef for energiomstilling i Oslo Havn.
Bør tenke helhetlig
Dagens regelverk gjør at man må ha omsetningskonsesjon hvis man selger mer enn 1 GWh på ett organisasjonsnummer. Det er heller ikke mulig å dele strøm mellom bygg som har forskjellig gårds- og bruksnummer. Oslo Havn har et næringsområde i Sydhavna med stort energibehov. Der er det mange leietakere på ulike gårds- og bruksnumre.
- Istedenfor at hver leietaker skal finansiere solenergi på takene, bør Oslo Havn ta ansvar for infrastrukturen. Slik kan havna i fremtiden optimalisere energibehovet. Vi kan produsere mye strøm på de største takflatene og ha et helhetlig områdeperspektiv. Overskuddet går videre til nabobedrifter med høyt strømforbruk, men som mangler store takflater til egenproduksjon av strøm, sier Hagen.
Lokal produksjon og forbruk
Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85% innen 2030 og bli en nullutslippshavn på sikt. Nettkapasitet kan være en utfordring for å nå klimamålsetningene.
- Fremover må vi bruke nettkapasiteten vår langt smartere. Vi må ha sterkt fokus på energieffektivisering, økt energiproduksjon og felles infrastruktur for landstrøm og ladeløsninger. Felles infrastruktur øker brukstiden og er mer energieffektivt, mener Jens Eirik Hagen.
Kortreist
En konseptutredning fra 2020 viste at potensialet for egenprodusert strøm i Sydhavna i første omgang er tjuefem prosent av det totale elektrisitetsbehovet. 11 bygninger kan være aktuelle for solcellepaneler i fremtiden.
- Oslo Havn kan investere i solcellepaneler på takene og selge strøm tilbake til kunder. Øvrig lokalprodusert strøm fordeles til andre formål i Sydhavna, for eksempel til kranene på containerterminalen eller til produksjon av kortreist betong til Oslo-regionens byggeplasser, sier Hagen.
Nettkapasitet
- Oslo Havns nullutslippsvisjon oppfylles ikke uten at innseilingen til utenriksferger og en del andre skipssegmenter blir utslippsfrie. Om få år må havnene levere både ladestrøm og landstrøm til de store skipene. I Oslo kan nettkapasiteten i Sydhavna bli brukt opp før klimamålene nås. Derfor er forbedret nettkapasitet viktig, og nærenergireformen er et skritt i riktig retning, mener havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Stortinget har bedt regjeringen legge fram en plan med mål og virkemidler for blant annet næringsarealer. En vurdering av konsekvenser og kostnader, herunder konsekvenser for strømnettet, vil være en naturlig del av oppfølgingen av dette vedtaket, har olje- og energiminister Terje Aasland uttalt (stortinget.no).