Oslo Havn logo Oslo Kommune
Ikke kaos med to ferger på Vippetangen

Ikke kaos med to ferger på Vippetangen

En felles fergeterminal på Vippetangen vil ikke gi mer biltrafikk inne i Kvadraturen, men det blir kø mellom kl.10 og 12 rundt Havnelageret.

PUBLISERT: 21.03.24

Utenriksferger

Slik ser det ut når bilene kjører av Danskebåten. Foto: HK Riise/Oslo Havn.

Kjøremønsteret med en felles fergeteminal vil være det samme som for danskebåten i dag. E-18 går i tunell under Vippetangen med en nedkjøring østover og en vestover. E-18 har kapasitet til å håndtere 40.000 kjøretøy i døgnet. De opp mot 1 600 kjøretøyene som skal av og på fergene daglig, kommer utenom rushtiden og er ikke et problem for trafikken på E-18.  

Dagens lyssignal gjør at vestgående trafikk sluses gjennom fem lyskryss rundt Havnelageret. Det fører til kø som forplanter seg helt tilbake og til fergeterminalen. Dette kan løses ved at fergene ankommer med en times mellomrom, samt justering av signalene i lyskryssene. 

Det viser trafikkanalysen fra Cowi på oppdrag fra Oslo Havn, levert i 2023 (Trafikkanalyse). 

Enkle grep gir bedre trafikkflyt

Trafikksimuleringen Cowi gjennomførte viser at det blir kø ved Havnelageret ved avvikling av fergene. Cowi mener likevel at man ved enkle grep kan bedre trafikksituasjonen.  

1. I dag anløper DFDS og Color Line Oslo mellom kl. 9.30 og 10. Med felles fergeterminal på Vippetangen bør fergene anløpe med en times mellomrom. Da vil fergeterminalen være tømt for biler før neste ferge anløper.   

2. Trafikken fra fergene kan sluses i to kjørefelt ut fra terminalen, ikke ett som i dag. Med ett i østgående retning og ett i vestgående retning, vil avviklingen av trafikken ut fra terminalen gå mye raskere.  

3. En justering av lyssignalene vil gi bedre trafikkflyt. Tidligere hadde lyskryssene på Vippetangen et eget fergesignal som prioriterte avvikling av fergetrafikken fra DFDS og Stena Line rett etter anløpene. Cowi anbefaler at dette signalprogrammet innføres igjen for en periode på to timer etter anløpene. Det gir bedre koordinering mellom kryssene og lengre tidsintervaller med grønt for å få trafikken raskere avviklet og ut av området.  

4. Justerte lyssignaler gir få konsekvenser for annen biltrafikk og gående. Fergene anløper utenfor rushtid, hvor det er lite annen biltrafikk i området. Fotgjengere vil heller ikke bli skadelidende ettersom de alltid vil få grønt lys når de trykker på knappen.  

5. Cowi har nå i mars 2024 (alternativt kjøremønster)vurdert et scenario som ikke følger dagens kjøremønster, men der vestgående trafikk kan ledes foran Havnelageret langs Langkaia og til venstre ned i Operatunnelen. Da må fergetrafikken gjennom tre lyskryss ikke fem som i dag.   

 

Illustrasjonen viser dagens kjøremønster for biler som skal av Danskebåten. 

 

Fulle ferger og maks antall syklister  

  • Følgene scenario ligger til grunn for trafikkanalysen; to fulle ferger ankommer med til sammen 1 000 passasjerer. 
  • 396 kjøretøy anløper klokka 10.00. En ny ferge med 396 kjøretøy anløper en halv time senere. Mellom kl 10.00 og 11.15 krysser 600 fotgjengere over gangfeltet vest for rundkjøringen ved østgående E-18 rampe, samt over gangfeltet ut fra kaiarealet langs Akershusstranda. 
  • Cowi legger også til grunn maksimalt antall syklister sommerstid. Målet er å vise den maksimale trafikkbelastningen på dager med mest trafikk. Trafikksimuleringen viser at før klokka 10 er det lite trafikk, som i dagens situasjon.  
  • Køen blir mest merkbar inne på fergeterminalen. Grovt sett tar det 45 til 60 minutter å tømme èn ferge for biler. Det tar nærmere to og en halv time å avvikle to ferger. Årsaken er at køen slippes sakte og puljevis ut via signalanlegget ved Akershusstranda og Langkaia. 
  • Trafikksimuleringen har også vurdert usikkerhet som menneskelig adferd, kjørestil, vær og veidekke.   

Statens vegvesen og fergeselskapene foretrekker dagens delte løsning 

En felles fergeterminal vil gi mer trafikk i ett område av Oslo og mindre i et annet, men den totale trafikken ut på hovedveinettet vil være den samme.  

I dag kommer DFDS med gods og passasjerer til Vippetangen. Color Line kommer med gods og passasjerer til Hjortnes, mens godstrafikken ankommer i Sydhavna. Med tre logistikk knutepunkt mellom sjø og land spres trafikken i større grad.  

Statens Vegvesen har i sitt høringssvar vist til at risikoen for trafikkork vil være mindre med dagens delte løsning, og hevder at tre ankomster til Oslo er best for beredskapen.  

Dersom byrådet velger å samle fergene på Kongshavn, blir det kun èn ankomst. All trafikk skal sluses inn på Mosseveien via Sydhavna.   

Med felles fergeterminal på Vippetangen vil gods og passasjerer ankomme Vippetangen, mens godsskipene anløper i Sydhavna som i dag. Oslo går fra å ha tre til to ankomster. Fergetrafikken ved Hjortnes blir borte. 

Fergeselskapene og Statens Vegvesen foretrekker dagens delte fergeterminal. Alle ønsker god flyt mellom sjø- og landtransport. Forskjellen mellom Oslo Havn og fergeselskapene er at vi mener det er på tide å samlokaliser nå som vi kun har to fergeselskaper i Oslo. En felles fergeterminal vil oppta bare halvparten så mye areal som dagens delte løsning.  

Oslo Havn ønsker å legge ressursene inn i en felles fergeterminal som kan bidra til mer byliv på Vippetangen. Fergene forlater byen senest kl.17.00. Det åpner for sambruk av lokalene for kultur- og næringsaktivitet.  

Mange er opptatt av mindre trafikk på veiene i Oslo. Flyttes fergeterminalen til Kongshavn, vil det bety mer tungtransport på veiene. Skal vi klare å overføre mer gods fra vei til sjø, og nå de høye klimamålene våre, må Kongshavn brukes til godshåndtering. Osloregionen vokser raskere enn noe annet sted i landet. Vi skal bygge, bo og boltre oss langs fjorden.  

Oslo Havn sier som Ole Brum, ja takk begge deler. Felles fergeterminal på Vippetangen for passasjertrafikken og mer gods sjøveien inn i Sydhavna.