Bellona utfordrer cruisebransjen på miljøkonferansen
International Maritime Organization (IMO) vedtok i 2018 halvering av klimautslippene fra skipsfart innen 2050, og å jobbe mot nullutslipp så fort som mulig.
Fra 2020 er det bare lov å bruke drivstoff som har 0,5 prosent svovel i seg. Norge har satt et ambisiøst mål om 40 % utslippskutt av CO2 innen 2030, og krav til nullutslipp i verdensarvfjordene i 2026. Hvordan svarer bransjen på dette?
Sjøtransporten, og også cruisebransjen har historisk vært en sinke med for lite fokus på utslippskutt, sier Christina Ianssen, seniorrådgiver maritim i Bellona (bildet). Hun leder cruisedebatten under miljøkonferansen GreenPort Cruise & Congress 16 oktober.
- Vi ser en økt bevissthet om utslipp fra sjøfarten. Bransjen erkjenner at de må ta tak i utfordringene, selv om de ikke vet veien til nullutslipp enda, sier Ianssen. Bellona ser konferansen som en unik internasjonal møteplass for havner og rederier til å finne sammen om veien til nullutslipp.
Nullutslipp må belønnes
Bellona mener at de som går foran med nullutslippsteknologi må belønnes. Og det må innføres virkemidler slik at resten følger etter. Havnene kan belønne skipene som går foran, eks utfra miljøindeksen norske cruisehavner har utviklet for å belønne skipene som forurenser minst.
Fremtidens bærekraftige drivstoff
En av de store utfordringene er at sjøfarten ikke har storskala nullutslippsløsninger kommersielt tilgjengelig.
- Det er heller ikke gitt hvilke typer teknologi og drivstoff som skal levere nullutslipp. Skipene går over hele verden. Vi har en internasjonal infrastruktur for fossil brensel, men mangler en bærekraftig internasjonal infrastruktur. Det er for billig å forurense, og ikke nok insentiver for rederiene til å erstatte fossilt drivstoff, sier Ianssen.
Bellona mener vi kommer til å trenge flere ulike løsninger i fremtidens energisystem.
- Vi har tro på landstrøm, batterier, hydrogen og ammoniakk. Det er også store muligheter for å erstatte naturgass med biogass. Digitalisering og energieffektivisering er også viktig, sier Ianssen som trekker frem at de miljøvennlige løsningene må utvikles i samarbeid.
Havnene må ha retning
Havnene må først og fremst ha klar retning med en arbeidsplan for å kutte utslipp. De må legge til rette for fornybar energi, og bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger.
Landstrøm er den lavest hengende frukten som en kan få til i dag, mener Ianssen.
Vi ønsker havnene med som en konstruktiv part i endringen av maritim sektor. For å sikre at det bygges ut infrastruktur må både de offentlige og private aktørene med i diskusjonen. Gode modeller for finansiering av dyr infrastruktur kan også være en av løsningene for å få det til, fremhever Ianssen.
Oslo Havn har ambisiøse mål
Bellona oppfatter Oslo havn som framoverlent med ambisiøse mål for å kutte utslipp i egen drift og i fjorden. Havna er i aktiv dialog med ulike aktører for å finne gode løsninger og sørge for at de blir brukt.
Oslo var tidlig ute med landstrøm. Allerede i 2011 fikk Color Line landstrøm til kai, i samarbeid med Bellona og flere.
Bellona samarbeider med Oslo Havn for å bli utslippsfri, og for å skape bedre transport og logistikksystemer.
- Oslo Havn er midt i smørøyet av mange typer industri og aktiviteter, som bidrar til mye utslipp og transportbehov. Å legge til rette for fornybar energi her, som f.eks landstrøm er viktig, sier Ianssen som trekker frem Oslo som en havn til etterfølgelse for andre havner som ikke er kommet like langt. Samarbeidet skal også bidra til økt oppmerksomhet til å få gods fra vei til sjø, og spre kunnskap om miljøtiltak, avslutter hun.